Et glass vin etter jobben?

SLIK BRUK AV ALKOHOL kan også ha en pris i form av nedsatt funksjon «dagen derpå» og økt sykefravær med dertil økte utgifter.

En bekjent fortalte meg at han gledet seg til helgen, fordi han endelig kunne ha noen «hvite dager». En stilling med mye representasjon og mange jobbmiddager med alkohol på ukedagene, spesielt oppunder høytidene, krever sin sjef.

En representasjonsmiddag kan være en aperitiff, vin eller øl til maten og en konjakk til kaffen. «Full pakke» (nesten bokstavelig) kan imidlertid være slitsomt når de kommer tett på. Dessuten kan turbulente hverdager, mye stress på arbeid og stort ansvar gi behov for debrifing med kolleger og å kunne senke skuldrene over «et glass eller to» etter arbeidstid.

I en moderne livsstil hører også trening med. Dagen avrundes kanskje med et glass vin eller øl for å komme i sovemodus. Alkoholen har fått en selvfølgelig plass innimellom jobb, familien og venner og trening, som olje i maskineriet. For å «overleve» kreves god balansekunst.

FORSKNING VISER AT en tredjedel av vårt totale alkoholforbruk skjer i gråsonen mellom arbeid og fritid, ved bl.a. kundepleie, representasjon, teambygging, jobbfeiring eller kollegatreff etter jobben.

En av ti arbeidstakere har det vi kan kalle for et risikofylt alkoholforbruk, kjennetegnet ved jevnlig beruselse, mye korttidsfravær, og nedsatt funksjon, i arbeid og familie.

Arbeidslivet med økt alkoholtilgjengelighet er en viktig bidragsyter til dette økende problemet. En av fire arbeidstakere mener det er for mye jobbrelatert drikking. Noen ganger er gråsonen innen normal arbeidstid, andre ganger utenfor. Eksakte grenser kan være vanskelig å definere.

Er man på jobb når man entrer hotellets bar etter en lang kursdag, borte fra hjemmet og familien? Representerer man arbeidsplassen når man sammen med kolleger tar seg et glass vin etter arbeidstid? Hva så med julebordet og blåturen? Og så har vi alle med hjemmekontor. Her er mange gråsoner, og noen bransjer har flere enn andre.

Bedrifter uten en klar holdning til alkoholbruk får lett problemer. Klare grenser og tydelige regler fra bedriftens side er derfor viktig. De alle fleste behersker balansekunsten bra, men det er alltid noen som trenger klarere regler.

«OLA OG KARI» DRIKKER relativt lite i europeisk målestokk, årlig ca. syv liter ren alkohol, tilsvarende ca. halvannen flaske vin i uken eller ni små flasker med pils. Men konsumet er økende og leverskadene likeså.

I Sør-Europa er forbruket synkende, i nord økende. Forbruket nærmer seg hverandre. Når det derimot gjelder alkoholmengde og promillenivå når vi drikker, er vi nesten på europatoppen. Det er i helgen det skjer, og det gjelder spesielt de unge voksne. Det er da vikingblodet bruser, sjefen får høre sannheten, eller konflikter skal løses. Eller flørten med seksuelle over- eller undertoner innledes. Sjeldent med et godt resultat.

FAMILIEMEDLEMMER er de første som vil merke problemdrikkingen. «Ekteskapet ryker før leveren,» blir det ofte sagt. Det beste barometeret på en risikoutvikling er når en av de nærmeste ber deg la være å drikke. «Du oppførte deg litt dumt sist,» hører man gjerne, noe problemdrikkeren har vansker med å forstå. En slik bekymringsmelding sitter ofte langt inne, selv fra den aller nærmeste.

Det siste som «ryker», er ofte jobben, paradoksalt nok. Mange bedrifter ønsker ikke ta opp dette tabubelagte temaet, lukker øynene for kollegers åpenbare risikoutvikling, og håper på det beste.

Når en kollega gjentatte ganger opptrer tydelig beruset i gråsonen, er man på gult, blinkende lys, det er på tide å bremse ned. Det er lov å gi noen signaler om at neste drink bør bli vann. Unnfallenhet kan skade mer enn et velment råd fra en som står en nær.

ØNSKER VI VIRKELIG slik unnfallenhet? Hva med hensynet til tredjepart, pårørende, kundene, pasientene? Ingen av oss ville latt oss operere av en beruset kirurg, eller satt oss på flyet hvis piloten så beruset ut? Vi tar det som en selvfølge at både sykehuset og flyselskapet har et fungerende sikkerhetssystem. Slik fungerer det for ansatte i offshoreindustrien, og slik bør det også være på land. Men dessverre er det ikke alltid slik.

Det er noe underlig med nordmenns forhold til alkohol. Ambivalensen er påtakelig: Alkoholbruk er en viktig del av «det gode liv», det gode måltid, samvær med andre. Vinspaltene florerer. De fleste av oss er enige i betydningen av kontrollert nytelse. Men ikke spør meg for mye om mine egne drikkevaner. Det hører til privatlivet. Røyking, ernæring, kosthold og trening er OK å snakke om i lunsjen, men mine alkoholvaner vil jeg ha i fred. Ens alkoholbruk kan lett bli et moralsk anliggende.

HVA KAN virksomhetene gjøre?

Mye er selvsagt opp til den enkelte arbeidstaker, som må ta et egetansvar. Men ledelsen har et spesielt ansvar i det rusforebyggende arbeidet. Stikkordet er tidlig intervensjon, eller «å komme for sent så tidlig som mulig». Utfordringene er, uten moralisme, å få en bevisst holdning til temaet, sette naturlige grenser for «min bedrift», både i ledelsen og blant ansatte. Det handler om sikkerhet, de ansattes helse, arbeidsmiljøet og bedriftens renommé.

Verktøyene i det rusforebyggende arbeidet er mange, fra selvhjelpsprogrammer på nett, dialogverksted med involvering av de ansatte, og innførsel av alkoholkvoter i gråsonene. Kanskje viktigst: Virksomheten bør stå frem med en klar holdning til alkoholspørsmålet, både på rød og gul sone, men også på grønn sone. Vær klar på hva som er grønn sone: Når kan man ta seg en pils i godt lag med kolleger? Hvor går grensen?

Det handler om «gult, blinkende lys», brems ned i tide. Og de som trenger hjelp, må selvsagt få det. Begynn med en selvtest på nettet, og se hvor du selv står (eks. se «Selvhjelpsprogrammer» på www.bergensklinikkene.no).

FRAVÆR AV rusforebyggende tiltak kan ha en høy pris, i form av blant annet økt korttidsfravær, lavere effektivitet og mer skadeutsatthet, spesielt på mandager etter «helgefylla».

Alkoholskadene koster årlig det norske arbeidslivet mer enn ti milliarder kroner. Effektive rusforebyggende tiltak gir med andre ord gode avkastningsmuligheter.