Oppe på scenen i konferansesalen på Clarion hotell i Stavanger gir Sevland seg selv skylden for at han nesten omkom etter en branneksplosjon for ti år siden.

Naglet til sengen på brannskadeavdelingen på Haukeland universitetssykehus ga han seg selv skylden. Skylden for at 56 prosent av kroppen var andre— eller tredjegrads forbrent, og at lunger og luftveier var svært ødelagt.

— Livet mitt handlet om å rekke ting. For å gjøre det tok jeg snarveier. Til og med som sikkerhetsinstruktør, sier han til rundt 250 ansatte og leverandører til Statoil. Rundt halvparten er fra raffineriet på Mongstad.

Statoil-konsernets såkalte «Kollegaprogram for bedre sikkerhet», er noe alle de 30.000 Statoil-ansatte og deres nærmeste leverandør skal igjennom.

For et stort selskap som Statoil er det en gigantisk utfordring å holde trykket oppe på sikkerhetsarbeidet uten å bli sløv. Kollegaprogrammet fokuserer på kultur og den enkeltes holdninger, og kommer i tillegg til alskens prosedyrer, øvelser og sikkerhetsutstyr.

Alle tar innersvinger

Her på Clarion nikker alle gjenkjennende til disse innersvingene. De som alle kjenner til, uten å gjøre noe med. På sikkerhetsspråket kaller man dem for; «de stille avvikene». Dem som er blitt stilltiende akseptert og som sjelden handler om mangel på prosedyrer eller utstyr. Men som regel dreier seg om bekvemmelighet og spart tid.

For Sevland handlet avvikene om alt fra sikkerhetsutstyr som var ubehagelig å gå med, til dusjer som var blitt fjernet fra brannvernsområdet. De frøs om vinteren, og det ble så mye plunder med å reparere dem.

Da kollegaen fikk akutt migrene og måtte overlate instruksjonen til Sevland, denne skjebnesvangre sommerdagen i 1996, var klokken blitt kvart på lunsj. Å ta på seg sikkerhetsutstyr ville bety forsinket lunsj. Etter lunsj skulle han direkte på båttur. For en kar som aldri hadde tatt seg tid til å stanse opp å tenke, var det her klart for et nytt stille avvik. Da han helte metanol opp i et kar for å vise hvor skummelt det brannfarlig stoffet kunne være, smalt det.

Klør seg anstendig

Den tidligere branninstruktøren skryter av de dyktige legene på Haukeland som har hentet hud fra ulike deler av kroppen til armene og halsen. Han gnir seg på venstre armen og sier at han nå kan klø seg i skrittet uten at noen synes det virker direkte uanstendig.

Sevland har en sterk historie, men fremfører den like proft, og med nesten like mye humor som en stand-up komiker.

Her på Clarion er det fritt for amatørmessige hjelpemidler som tavle eller overhead. Her forsterkes showet gjennom panoramafilm på tre store lerreter bak scenen. Odd Børretzen myker opp sikkerhetsbudskapet med filmsnutter fra båten sin, mens tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt myker opp kroppene til kursdeltakerne med enkel gymnastikk fra scenekanten.

-Test oss

Foruten de sterke historiene og krydderet handler Kollegaprogrammet om åpne debatter både på scenen og gjennom gruppearbeid i salen.

Fra scenen pålegger raffinerisjef på Mongstad, Bjørn Kåre Viken sine ansatte å prioritere sikkerhet fremfor tid og penger.

— I konflikt mellom sikkerhet og økonomi, skal du velge sikkerhet. Bare test den tesen ut på oss, ber Viken.

Han ber om å få greie på alle avvik og lover å gjøre noe med dem. Ingen skal straffes for at de kan ha sluntret litt så langt. Åpenhet og ærlighet omkring innersvinger og andre avvik skal nå premieres.

Sevland har fått bekreftet at han ikke har vært alene om å være «avviker». Det er fullt av sikkerhetsavvik både på Mongstad og i resten av Norge.

— Og da blir sannsynligheten den samme som i Lotto. Det er alltid noen som hele tiden vil trekke det store loddet. Men i motsetning til Lotto, blir ikke disse vinnere, sier Sevland.