Om lag 900 nordmenn satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Hvor mange av dem som ennå lever er det ingen som vet sikkert, men Regjeringen antar at det kan dreie seg om så mange som 350.

Erstatningen som Regjeringen foreslår, er en standarderstatning. Det skal ikke foretas noen individuell vurdering av hver søknad. Det er nok at søkeren kan bevise at han eller hun satt i japansk fangenskap under krigen. Erstatningen gis bare til dem som ennå lever.

Japan betalte ingen krigserstatning til Norge etter krigen. I fredsavtalen mellom Norge og Japan som ble undertegnet i 1951, fraskrev Norge i likhet med de øvrige allierte seg retten til å reise erstatningskrav mot Japan.

— I praksis innebar avtalen at nordmenn som satt i fangenskap i Japan ble avskåret fra å fremme erstatningskrav mot den japanske stat. Dette har vært en viktig grunn for Regjeringens beslutning om å gi erstatning, sier justisminister Hanne Harlem.

NTB