Mer igjen for pengene, lyder Høyres mantra for høstens kommunevalg. I går fikk landsmøtet høre kommunalministerens løsninger for å effektivisere og strekke kronene i kommune-Norge.

— Hvis alle hadde drevet like godt som den beste på alle felt, finnes det et effektiviseringspotensial på litt over 10 prosent i kommunene, sier Solberg til BT.

Det utgjør i så fall så mye som 20 milliarder kroner på landsbasis.

Oppgjør med øremerking

Ideologisk tar Erna Solberg et oppgjør med særlig SVs og Aps hang til statlige minstenormer og pålegg til kommunene.

— Ap har åpenbart glemt honnørordene fra den gang partiet satt i regjering. Partiet har endt som et haleheng til SV og Frp, tilsynelatende uten egen politikk på en rekke områder. På den ene siden preker Ap økonomisk ansvarlighet, på den andre siden støtter partiet en rekke pålegg som struper kommunene. Sist nå den statlige minstenormen for eldreomsorgen.

— KS har beregnet at den normen vil koste 15 milliarder kroner å iverksette. Og menneskene til å fylle disse jobbene har vi ikke. Heller ikke Per-Kristian Foss kan pumpe sykepleiere opp av oljebrønnene, sa Solberg og høstet latter.

Kommunalministeren vil heller overlate til lokalpolitikerne å velge egne løsninger. - Og da må vi akseptere at kommunene velger forskjellig, sier hun.

Til BT sier Solberg at regjeringen i kommuneproposisjon vil presentere et program for forenkling og mindre øremerking av pengene til kommunene.

Ut på anbud

Lokalpolitikerne bidrag skal være utstrakt konkurranseutsetting. - Det er ingenting kommunene driver med som ikke kan konkurranseutsettes, påpeker Solberg.

I hvert fall blir det slik hvis regjeringen får flertall for lovendringen som gjør det mulig å sette kommunal revisjon ut på anbud.

Regjeringen legger også opp til å fjerne de hindrene som ligger i momsordningen. I dag er det momsrefusjon for bygg, renovasjon, trykkeri og renhold. Andre momsbelagte tjenester levert av private eller en nabokommune blir 24 prosent dyrere enn å gjøre det selv.

Nei til dansk vri

Kommunalministeren er ikke stemt for å lovfeste en ordning med utfordringsrett etter dansk modell. Den sier at alle private selskaper kan gi anbud på hvilken som helst del av kommunens virksomhet og har krav på å få tilbudet sammenliknet og debattert i kommunestyret.

Solberg tror den danske modellen skaper byråkrati og legger kjelker i veien for de kommuner som arbeider systematisk med konkurranseutsetting.

— Jeg vil heller la det være opp til kommunene å innføre utfordringsrett. Vi skal gjerne hjelpe til med tilretteleggingen, sier hun.

Bergen Høyre har programfestet slik utfordringsrett.

Kommunene skal også lokkes til samarbeid, men landsmøtet avviser å bruke tvang for å slå sammen de uvillige.

Mer til storbyene

Erna Solberg medgir at medisinen hun forordner med anbud og effektivisering neppe er nok til å rette opp den skakkjørte kommuneøkonomien i Bergen. Der var underskuddet i fjor hele 300 millioner kroner.

— Storbyene trenger økte inntekter, og vi er i gang med å se på deler av inntektssystemet. I kommuneproposisjonen vil vi foreslå omlegginger som gir storbyene mer til å ta utgifter forbundet med rus og psykiatri.

Men i forhold til størrelsen på underskuddet i Bergen er dette langt fra nok. - Ikke noen partier på Stortinget har så mye å gi til Bergen, understreker Solberg.

- HALEHENG: - Ap har åpenbart glemt honnørordene fra den gang partiet satt i regjering. Partiet har endt som et haleheng til SV og Frp, tilsynelatende uten egen politikk på en rekke områder.