OLAV GARVIK

Hun gir kommunene en toårsfrist for å sette i gang prosessen med sammenslåinger. Ideelt sett ønsker hun å halvere antallet kommuner.

Skarpere holdning mot tvilsomme asylsøkere er Solbergs linje. Søknader om asyl skal kunne ferdigbehandles i løpet av bare to døgn.

Som statsråd har hun vært myndig og viljesterk, og ofte utfordrende. Som ny Høyre-leder kan Erna Solberg lett komme til å spille rollen som elefant i glassbutikken. Den populære høyrekvinnen vil om få uker bli overlatt stafettpinnen etter Jan Petersen med to hovedoppdrag som vanskelig lar seg forene: Norge inn i EU hurtigst mulig, samtidig som regjeringssamarbeidet skal fortsette.

Nå skal det for ordens skyld tilføyes at hun har gjort det tindrende klart at EU-medlemskap er viktigere for Høyre enn kortsiktig regjeringsmakt.

«...til jeg blir kvalm»

Hun tramper inn i «glassbutikken» fast bestemt på å valse ned EU-motstanden og gjøre Norge til EU-medlem før 2009 er omme. Det er en marsjordre partiet gir henne. Og det passer henne aldeles utmerket, for hun har allerede lovet å repetere ja-argumentene «til jeg blir kvalm.»

Dermed setter hun tonen og ber om krig på flere fronter, både med SV, Senterpartiet og deler av Arbeiderpartiet. Men også med folk hun har samarbeidet fortrolig med de siste to-tre årene.

Hun støter borti så vel Kjell Magne Bondevik, Lars Sponheim, Dagfinn Høybråten — og for den saks skyld også Carl I. Hagen. Det må nødvendigvis føre til harde sammenstøt med folk som er regjeringskolleger, enn så lenge. Mens Erna vil hamre hardt på ja-argumentene, er de to andre partilederne i regjeringen blitt enda mer negative til EU-medlemskap.

Selvmordsparagraf

Det andre hovedoppdraget blir å tviholde lengst mulig på regjeringsmakten. Ønsket om å regjere videre inn i kommende stortingsperiode har på ingen måte avtatt. Lav rente og behagelig skattenivå er Høyres trumfkort. Det skal ikke forskusles.

Så lenge Ap og SV-Sp er like mye i kollisjon om EU-saken som Høyre i forhold til regjeringsdrabantene, kalkulerer Erna & Co. med at den såkalte selvmordsparagrafen i regjeringen kan bli opphevet. Et slikt resonnement bygger for det første på at EU er i sterk utvikling - og utvidelse - og dermed kan få regjeringsstrateger på nye tanker. For det andre vet hun at regjeringslysten heller ikke har avtatt i sentrumspartiene. Veien tilbake til Stortinget er dessuten alltid en trist tur for statsråder h.v. Kloke hoder vil kan hende forsøke å finne en farbar vei ut av EU-traumaet?

Det er likevel et høyt spill Erna Solberg gir seg inn på. Knapt noen sak er så følelsesladet som EU-spørsmålet. Dersom hun gjør alvor av å messe ja-argumenter til kvalmen tar henne, må hun ikke bli forbauset om motkreftene i KrF - som er de mest interessante i denne forbindelse - blir så sterke og provosert at regjeringsdrømmen bare forblir en søt drøm.