OLAV GARVIK

Finanspolitikerne Ranveig Frøiland (A) og Gjermund Hagesæter (Frp) har begge innvendinger mot fordelingsprofilen som regjeringen har brukt i forhold til de enkelte kommuner. Det har oppstått skjevheter og urettferdigheter i forslaget til overføringer som neppe vil bli stående når det endelige budsjettet skal bankes igjennom i Stortinget i desember.

Både Frøiland og Hagesæter vil på hver sin kant få en viktig rolle i finanskomiteen når det videre puslespillet med budsjettet foregår i ukene fremover. Men de to opposisjonspartiene har likevel ulik holdning til kommuneøkonomien. På ett sentralt punkt møtes de likevel:

Frp ønsker øremerking

Begge er misfornøyd med at kommunene ikke får kompensasjon i år for svikten i skatteinntekter som samlet beløper seg til 2,5 milliarder kroner. Dette akter i hvert fall Frp å gjøre alt for å rette opp igjen, forsikrer Hagesæter.

— Det er positivt at regjeringen har et opplegg for å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, for på den måten får de større mulighet til å skape nye arbeidsplasser. Men den fordelingsprofilen som er valgt må vi se nøyere på, for den er ikke god nok, mener han.

Fremskrittspartiet ivrer ellers for at de statlige overføringene i størst mulig utstrekning skal være øremerkete, bl.a. når det gjelder eldreomsorgen.

— Det viktigste er at den enkelte (eldre) brukeren er fornøyd. Derfor sier vi så ofte at pengene skal følge brukeren, understreker Hagesæter.

Frp-representanten fra Lindås vil likevel ikke bruke storsleggen mot den del av budsjettet som berører kommuneøkonomien. Bortsett fra de innvendingene han her har nevnt er det godt spillerom for kommunene til å få mer velferd ut av de midler de har til rådighet, slik han ser det.

- KrF den store taperen

Ranveig Frøiland er atskillig krassere. Ifølge henne har regjeringen rettet et «alvorlig anslag mot fellesskapet.» Hun er blant annet misfornøyd med at kommunene ikke er tilgodesett med mer enn 1 milliard mer i frie inntekter.

— Dette er uten tvil flere hundre millioner kroner for lite, ut fra det reelle behov. Det forundrer meg at ikke KrF reagerer på dette, for nettopp KrF har grunn til å føle seg som den store taperen i denne budsjettkampen. Når Anita Apelthun Sæle dertil sto frem i Bergens Tidende og skrøt av budsjettet et par dager før det ble presentert, viser det også at partiets statsråder ikke engang har orientert sine egne! sier Frøiland.

Flyttet 10 milliarder i fjor

Overføringene til kommunene, inkludert tilbakeføring av selskapsskatten, faller heller ikke i Frøilands smak:

— Det kan vel ikke være så hyggelig for Bergen å vite at de andre kommunene i Hordaland kommer dårlig fra fordelingen. Regjeringen gir til Bergen på bekostning av de andre, sier hun.

— Dere i Arbeiderpartiet brukte like sterke ord i fjor høst da regjeringen la frem budsjettet, men et par måneder etter inngikk dere budsjettforlik. Det samme kan jo gjenta seg?

— I så fall må veldig mye av skattepolitikken forandres, for den er direkte usosial. I fjor fikk vi gjennom forliket rettet opp mye i kommunesektoren og når det gjaldt egenandeler. Til sammen fikk vi flyttet på 10 milliarder kroner, og det hjalp godt, mener Ranveig Frøiland.