Det kommer til å bli en helt ny bistandspolitikk med Høyre ved regjeringsroret. Det gjorde Erna Solberg klart under en duell med utviklingsminster Heikki Holmås i regi av Kirkens Nødhjelp som i dag arrangerer Utviklingskonferansen 2013.

Den handler i stor grad om veien videre for norsk bistand og hvordan situasjonen er totalt sett, skriver Aftenposten.no.

Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, konstaterte på den gledelige siden at Afrika er blitt mindre bistandsavhengig, men at det dessverre også er blitt flere fattige. Mange ser ikke noe til den velstanden som vokser opp rundt dem, mente hun.

Endre

Etter at SV har styrt bistandspolitikken i mer enn syv år, vil Høyre endre mye.

— Vi ønsker en større grad av konsentrasjon av våre bistandspenger, vi vil ha færre mottagerland. Det er i dag en for stor geografisk spredning, fortalte hun forsamlingen.

Høyre vil også premiere organisasjoner som kan dokumentere at de leverer resultater.

— Det er ikke nok å ha gode hensikter, bistanden må virke, ellers er det ikke noe poeng å gi den, sa Solberg som indikerte at hun ville ha stoppet den nåværende bistanden til Uganda, ettersom så mye går i feil retning i det landet.

Heller ikke Latin-Amerika vil få penger hvis Høyre får bestemme i en ny regjering.

— Vi har ikke som mål å kutte mye i bistanden, men å forsikre oss om at den faktisk virker. At den gir utvikling og bidrar til menneskerettigheter og demokrati. Når vi bruker norske bistandspenger vil vi at den bidrar til å få folk ut av fattigdom og ikke til å holde en diktator ved makten noen år til, mente hun.

Raljerte

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) raljerte over det han kalte «mer-igjen-for-pengene-Erna», en politikk tuftet på gamle forestillinger slik at Høyre kan bruke budsjettkniven og kutte bistanden i neste omgang. Han hevdet at store deler av debatten rundt dette var en tilsnikelse og tilsløring av problemene.

— Vi gir penger til Uganda slik at de kan få en effektiv riksrevisjon. Skal vi ta bort også de pengene? spurte han Høyre-lederen.

Solberg svarte at mye bistandspenger til Uganda, som er inne i en dårlig, demokratisk utvikling med blant annet forfølgelse av homoseksuelle, går til mange andre sektorer enn det, og at bistandspengene burde ha vært konsentrert om helsesektor og skoler.

Holmås mente høstens valg på utviklingssektoren står mellom en politikk i skjæringspunktet mellom SV og Ap, eller en som ligger mellom Høyre og Frp.

— Vi vet at både Frp og Høyre vil kutte støtten i sine budsjetter og heller prioritere skattelettelser i Norge, og det blir ikke færre fattige rundt i verden av det, mente han.

Holmås har snart sittet som bistandsminister i ett år, og han fortalte forsamlingen at når han var utenfor Norge og skulle fortelle om ting de kunne lære av Norge, var det to hovedpoeng: Høye lønninger. Og høye skatter.

Modeller

Også tidligere utviklingsminister Erik Solheim møtte på konferansen, fersk fra mandagens boklansering som skapte store overskrifter om blant annet saftige personkarakteristikker av både regjeringsmedlemmer, partikolleger og pressefolk. Nå er han ny-påtroppet leder for OECDs utviklingskomité i Paris.

— Jeg skrev kanskje om (SV-leder) Audun Lysbakken gjennom tre-fire sider. Mens 100 sider som omhandlet utvikling og fattigdomsproblematikk ikke ble nevnt med et ord av pressen, sa han.

Solheim røsket nemlig av seg de gamle partiklærne fra SV og berømmet amerikanernes bistand til Sør-Korea som bragte landet fra dyp fattigdom, til selv å bli en nettogiver av bistand. Mens på den andre siden av grensegjerdet i Nord-Korea hersker sult og en uhyggelig fattigdom.

- Det virker

— Hvis noen spør meg om bistand virker, sier jeg: Sør-Korea, Tyrkia og Mexico.

Solheim hadde lyttet til debatten mellom partifelle Heikki Holmås og Erna Solberg.

— Jeg har ett råd til Høyre: Gjør som de grønn-gule, konservative i Sverige. Oppretthold sterk bistandssatsing. Og gjør som Storbritannias David Cameron. Han styrket helse og bistand, og kuttet i resten. Det skal det en sterk politisk vilje til å gjøre. Ikke følg eksemplene fra sør-europeiske regjeringer som bare kutter.

Solheim mente man måtte være mer åpen overfor bistand som mottagerlandene selv mener er gunstig for dem. Han nevnte eksempler på Kinas infrastrukturbygging i Afrika.

Også han mente reelle resultater er viktig, slik Høyre-lederen hadde poengtert så sterkt:

— Vi kan ikke måles på våre hensikter, men på våre resultater. Noe kan måles i tall, mens man på andre områder kan sannsynliggjøre at det virker.