Statsministeren skal selv være til stede på minnemarkeringene tirsdag i regjeringskvartalet og på Utøya.

77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya på den svarteste dagen i norsk etterkrigstid. 57 av dem var ungdommer under 20 år.

Det er siste gang en markering vil skje på Utøya mens AUFs sommersted ser ut som det gjorde da terroren fant sted for tre år siden. Ombyggingen som allerede er i gang, har skapt såre følelser hos etterlatte som ennå ikke har orket å besøke stedet. Den siste tiden har krangel og indre stridigheter satt sitt preg på den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene.

Minnes barna

Erna Solberg mener det er viktig at de etterlatte sammen prøver å finne gode, felles løsninger.

— Det de skal huske, er at barna deres vil bli minnet av oss. Uansett hva som skjer på Utøya og på hvilken måte, så kommer minnene etter de barna som døde og de mange som ble skadd, til å være veldig sterke i det norske samfunnet, sier hun.

— Jeg forstår at det er vanskelig å få alle til å bli enig, men det er ingen andre enn de selv som kan skape den enigheten.

Mer robust

Erna Solberg mener samtidig 22. juli har ført til at Norge er blitt mer robust enn før.

— Jeg tror at terroren har mobilisert en sterkere ryggrad mot rasisme, stereotyper og slike ting. Det føles kanskje ikke sånn, for på sosiale medier dukker fortsatt mange av disse argumentene opp, men jeg mener at det generelle forsvaret mot dette er mye sterkere nå enn det var før 22. juli. Folk flest tar mer avstand fra rasistiske og islamofobiske holdninger, sier statsministeren til NTB.

Sårbart

Terroren bidro også til at vi er blitt mer klar over vår egen sårbarhet, påpeker Solberg.

— Det gjelder både det at vi ikke trodde at noe sånt kunne skje, og ikke minst at vi var dårlig forberedt, både på å håndtere en så stor krise og at vi hadde et apparat som hadde vært for dårlig til å lære av sine egne øvelser, sier hun.