— Jeg holder fast ved at aktivitetsplikt bør bli innført i alle kommuner. Dette handler om at det offentlige må bry seg om dem som faller utenfor og gi dem et skikkelig tilbud, sier Eriksson til NTB.

Kommuneorganisasjonen KS advarer statsråden mot å gjøre aktivitetsplikt til en skal-bestemmelse. KS viser til at en rekke kommuner allerede har innført ordningen samt at en evalueringsrapport ikke påviser noen sammenheng mellom krav til aktivitet og redusert bruk av sosialhjelp.

Krever penger

Ifølge KS vil en generell aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere gi en merkostnad på rundt en halv milliard kroner.

— Mye tyder på at en «skal-bestemmelse» vil påføre kommunene langt større kostnader enn eventuelle framtidige innsparinger i form av reduserte sosialhjelpsutbetalinger og økte skatteinntekter, poengterer KS-direktørene Lasse Hansen og Helge Eide i sitt høringssvar.

KS-toppene påpeker også at regjeringens forslag vil kunne bidra til mer byråkrati og mindre brukerrettet oppfølging fra Nav. I tillegg stilles det spørsmål ved hvilke sanksjonsmuligheter kommunene vil ha overfor sosialklienter som unndrar seg aktivitetsplikten.

— Muligheten for å stanse eller redusere stønaden er sterkt begrenset, anfører KS og viser til at sosialhjelpsmottakere generelt er en utsatt gruppe.

Innvendinger

Også Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav mener Erikssons forslag vil bidra til mer byråkrat og mindre oppfølging.

Kritiske merknader kommer også fra Barneombudet, Rådet for psykisk helse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Attføringsbedriftene i NHO og arbeidstakerorganisasjonene Unio og Fagforbundet. For å nevne noen.

Også Kirkens Bymisjon advarer regjeringen mot å gjennomføre forslaget.

— Tvang, straff og uhensiktsmessige aktiviteter vil neppe bidra til at sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne gjennom ordinært arbeid, skriver generalsekretær Lars Erik Flatø.

Helsetilsynet er bekymret for at tilbudet til aktivitet som sosialhjelpsmottakerne møter, ikke vil være godt nok. Tilsynet mener kommunene arbeider lite systematisk med å kartlegge søkeres behov og situasjon.

— Det har liten hensikt å stille vilkår om aktivitet til brukere dersom det ikke foreligger egnede aktiviteter, påpeker tilsynet.

Ikke overrasket

Høringsrunden er nettopp avsluttet. Arbeids- og sosialdepartementet er nå i gang med å systematisere svarene. Planen er å komme til Stortinget med et endelig forslag i løpet av året.

— Jeg er lydhør overfor innspillene fra høringsinstansene, men kravet fra kommunene om økte overføringer er et budsjettspørsmål som regjeringen må komme tilbake til. For å si det sånn: Jeg er ikke overrasket over at kommunene ønsker mer penger, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Han er fast bestemt på å sette vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk sosialhjelp, med mindre tungtveiende grunner taler imot - som det heter i lovutkastet.

— Veldig mange kommuner har iverksatt aktivitetsplikt og erfaringene er gode. Dette handler ikke bare om å få folk opp om morgenen, men å gi mennesker noe å stå opp til, sier Eriksson.

Han er ikke overrasket over at forslaget har skapt debatt og sier han merker seg innvendingene fra de ulike høringsinstansene.

— Men jeg velger å lytte til dem som vet hvor skoen trykker, og det er de lokale Nav-kontorene og sosialtjenesten rundt om i kommunene, sier statsråden og legger til at responsen derfra har vært god.