• Det er fullstendig feil å påberope seg taushetsplikt i en slik situasjon, sier leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen.

Han er svært kritisk til bruken av private etterforskere, og mener Thune-saken illustrerer problemet.

— Disse etterforskerne befinner seg i en gråsone. I motsetning til politiet er Thune og andre i bransjen betalt av klienten sin for å gjøre en jobb. Dermed får de et avhengighetsforhold til dem, både økonomisk og i retten, mener Johannessen.

Politiets Fellesforbund har flere ganger tatt opp det de mener er uholdbart med private etterforskere.

— Politiets arbeid reguleres av straffeprosessloven. Vår jobb er å få frem alle opplysningene i en sak uansett. Private etterforskere kan i stor grad gjøre som de vil, og dette er svært problematisk. Når en person blir engasjert som privat etterforsker må han være klar over at han kan bli stevnet som vitne i en rettssak. Hvis vedkommende da har lovet taushet til sin klient, er det et løfte som ikke er mulig å holde, sier Johannessen.

Harald Olsen har jobbet som privat etterforsker i 15 år. Han har aldri blitt tvunget til å bryte taushetsplikten overfor sine klienter.

— Jeg har vært i retten flere ganger, men alltid fått medhold i å slippe å oppgi slike opplysninger, sier han.

Olsen avviser at privatetterforskere har et sterkere avhengighetsforhold til sine klienter enn det politiet har.

— Våre oppdragsgivere er interessert i å få frem sannheten. Det er ingen som får kjøpe mine tjenester til å få frem en bestemt type opplysninger, sier han.

I motsetning til Ola Thune tror han ikke at saken i Bergen tingrett kan bety slutten for privatetterforskere.

— Nei, som sagt har jeg alltid fått medhold i slike saker. Vi har normalt samme taushetsplikt som en advokat. Det kommer vi fortsatt til å ha, sier han.