Naturgasshydrat har vært kjent i mange tiår allerede, men fra begynnelsen av først og fremst som et problem for oljeindustrien. Under høyt trykk og lave temperaturer har fritt vann og naturgass dannet isliknende plugger som stopper til rør og utstyr.

Som energiressurs har naturgasshydrat hatt fokus kun de par siste tiårene. Til gjengjeld er interessen nå sterkt voksende. Satt på spissen er dette is som brenner.

Ingen vet sikkert hvor mye energi som er lagret på denne måten. Men det synes å herske enighet om at disse lagrene med naturgass, eller metan, inneholder mye mer energi, ja, opptil det tredoble, enn alle kjente forekomster av olje, kull og naturgass til sammen.

En liten del av dette finnes under permafrost, for eks. i Sibir. Men de virkelig store mengdene finnes i havdypet.

Patent på utvinningsmetode

Bjørn Kvamme, professor i fysikk ved Universitetet i Bergen, er en av dem som forsøker å finne ut hvordan denne kolossale energimengden kan nyttes på en slik måte at den ikke fører til enda mer oppvarming av klimaet.

Sammen med kollega Arne Graue og oljeselskapet ConocoPhillips har han tatt ut et internasjonalt patent på en metode for «klimanøytral» utnyttelse av den innefrossede naturgassen. Kvamme er også invitert inn i samarbeid med en rekke andre internasjonale grupper, blant andre professor Klaus Wallmann ved Institutt für Meeresforschung i Kiel.

– Metangassen er fanget i hulrom i hydrogrenbundet vann. Klumper av dette som man har tatt opp fra havdyp minner om is. Tenner man på, frigjøres metangassen og brenner med en rødlig flamme. Derfor snakker man om «is som brenner», forklarer Bjørn Kvamme.

Sterk klimagass

Et problem med metanhydrat er at det bare er stabilt ved lave temperaturer og høyt trykk. Endres disse forholdene, oppstår risiko for at metangassen kan slippe ut, stige opp og bidra til klimaoppvarmingen. Og metan har en innvirkning på klimaet som er 20 ganger sterkere enn CO2.

Det antas likevel at gassen kan hentes opp i kontrollerte former ved å bore seg ned i hydratlagene som ligger under havbunnen. Men uansett vil da vanlig forbrenning av metan også være klimaskadelig, ettersom dette er en fossil, eller i hvert fall ikke-fornybar energikilde. Mange forskere er da også redde for at de enorme forrådene av metan kan bidra til å øke oppvarmingen av klimaet enda mer enn olje, kull og gass.

Pumpe CO2 tilbake

– Løsningen, sier Bjørn Kvamme, – tror vi ligger i å pumpe CO2 ned i de samme strukturene som vi pumper metan opp fra. Vi har allerede utført dette eksperimentelt i USA, i et forsøk som ble betalt av Conoco-Philips. Og det viser seg at disse hydratstrukturene blir enda mer stabile med CO2 enn med metan.

– En bedre måte å lagre CO2 på kan vanskelig tenkes, sier Klaus Wallmann til det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. Men de tekniske utfordringene er enorme. Wallmann tror at det enda vil ta minst 10 år før man kan starte utvinning av den store energireserven.

Kina og India melder funn

Hvor finnes så disse enorme forekomstene av metanhydrat?

Et kart utgitt av USGS, USAs geologiske undersøkelser, viser at metanhydrat finnes over hele kloden. Påviste og antatte ressurser konsentrerer seg langs kystene, altså på kontinentalsoklene. Nord— og Mellom-Amerika merker seg ut, men det gjør også India og Japan.

I det siste har Kina og India meldt om enorme funn av metanhydrat utenfor deres kyster. De håper dette kan dekke hele deres etterspørsel etter energi. Kinesiske forskningsfartøy har allerede tatt opp prøver av metanhydrat fra bunnen av Sydkinahavet.

I følge Der Spiegel har disse funnene potensial til å dekke den store kinesiske etterspørselen etter energi. Bare den årlige økningen i Kinas strømforbruk tilsvarer ett helt års strømproduksjon i Frankrike.

De kinesiske forskerne fant metanhydrat i et 15 til 20 meter tykt lag utenfor kysten. Det var omsluttet av leire og sand. Dette er sedimentlag som er forholdsvis lette å bryte gjennom.

Verdens største boreskip

De store landene i Asia spiller en nøkkelrolle når det gjelder utviklingen av fremtidens klima på jorden. Først og fremst Kina, som står for en tredjedel av verdensproduksjonen av stål og aluminium og halvparten all sementproduksjon.

– Vi skal også merke oss, sier Bjørn Kvamme, – at det er påvist store reserver av metanhydrat på den japanske kontinentalsokkelen. Det er særlig interessant ettersom Japan så langt nesten ikke har hatt noen energikilder selv.

At Japan satser på dette, viser det faktum at de har bygget verdens største forskningsboreskip nettopp for å undersøke nærmere forekomstene av metanhydrat på kontinentalsokkelen.

– India er også veldig sulten på mer energi, sier Bjørn Kvamme. – Det samme er selvfølgelig USA. Men hittil har man ikke følt behov for å satse veldig sterkt på utvinning av metanhydrat. Det vil endre seg, for USA ønsker ikke lenger å være så avhengig av oljekildene i Midtøsten.

StatoilHydro ser på saken

– Hva med norske forekomster av metanhydrat?

– Det er mye hydrat i Barentshavet og sannsynligvis en rekke andre steder i norske territorialfarvann, men det er lite undersøkt frem til nå. StatoilHydro har, med sin kompetanse offshore og subsea, unike muligheter til å kunne bygge seg opp til å bli en internasjonal operatør på utvinning av naturgasshydrat i tillegg til utvinning av eventuelle ressurser i norske områder, sier Bjørn Kvamme.

Informasjonssjef Gine Wang i StatoilHydro opplyser at de først og fremst er opptatt av å løse problemene med hydratdannelse, altså tilstopping av rør, ved transport av gass fra de norske gassfeltene.

Samtidig understreker hun at metanhydrater er en av mange interessante energiressurser som StatoilHydro har til vurdering.

SNØBALL I FLAMMER: En havforsker holder en brennende snøball i hendene. Metangassen som frigjøres fra «snøballen» brenner med en oransje/rødlig flamme. Samtidig smelter isklumpen til vann.
PATENT PÅ METANHYDRAT: Fysikkprofessor Bjørn Kvamme er blant dem som kan løse problemet med å utvinne naturgass fra metanhydrat på en trygg og klimanøytral måte.
Amundsen, Paul S.
Grafikken viser forekomster av metanhydrat over hele verden. Trykk på knappen over bildet for å se grafikken i større versjon.
grafikk@bt.no