De siste årene har det vært en markant holdningsendring i synet på landbruksstøtte, viser en undersøkelse Norsk Monitor har utført for Norsk senter for bygdeforskning. Tilsvarende undersøkelser har vært utført annethvert år siden 1985 for å måle hva befolkningen mener om bevilgninger til norsk landbruk. 3500 deltok i årets undersøkelse.

Andelen som mener at landbruket får for mye støtte er mer enn halvert siden 1999 (se grafikk). Undersøkelsen viser også at kvinner er mindre skeptiske enn menn til landbruksstøtte. Og at et flertall vektlegger bevaring av kulturlandskap og opprettholdelse av en omfattende matproduksjon som viktigste grunn til å støtte norsk landbruk. Stadig færre mener at landbruksstøtten er viktig for å opprettholde bosettingsmønsteret.

– Medienes fokus på den internasjonale situasjonen har nok ført til økt bevissthet rundt norsk matproduksjon. I tillegg tror jeg folk flest har fått forståelse for at også bøndene bør få være med på velstandsutviklingen, sier Ketil Randem, informasjonsleder i Bondelaget.

Han legger til at klagene på matvareprisene er så godt som borte. En undersøkelse i regi av Norsk Landbrukssamvirke viste nylig at syv av ti synes det er greit at maten er dyr av hensyn til bøndene.

Fortsatt feilslått, mener Frp

Frp har vært en av de fremste kritikerne til norsk landbrukspolitikk.

– Har synet endret seg tilsvarende i Frp som i befolkningen for øvrig når det gjelder støtte til landbruket?

– Svaret på slike undersøkelser avhenger av hvordan spørsmålene formuleres og hvem som står bak undersøkelsen. Frp mener at Norge skal ha eget landbruk, men systemet må endres. De mange milliardene som går over statsbudsjettet til landbrukssektoren er feil bruk av penger, sier Øyvind Korsberg, næringspolitisk talsmann i Frp.

Han utdyper:

– Når det daglig legges ned flere gårdsbruk viser dette at politikken ikke er vellykket. Det er forståelig at bønder gir opp på grunn av all reguleringen; det er altfor vanskelig å ekspandere i Norge. Landbrukssektoren må foreta samme omstilling som fiskerinæringen. Vi må få bøndene til å bli selvstendig næringsdrivende og vi må få ned prisene. En undersøkelse gjengitt i Handelsbladet viser at en omlegging av støtteordningene kan gi 30 prosent billigere mat.

I forhold til inntekt bruker nordmenn mindre penger på mat sammenlignet med andre europeere.

– Er prisene egentlig så høye i Norge?

– Norge er på verdenstoppen når det gjelder matvarepriser. Handelslekkasjen til Sverige er stor og Norge har ikke nok produksjon av melk, svin— og storfekjøtt. Det viser at politikken er feilslått, sier Korsnes.

Ingen begrensninger

Kjetil Randem i Bondelaget skjønner ikke hva Korsnes sikter til når han sier det er vanskelig å ekspandere i Norge.

– Melkeproduksjonen er den mest regulerte, og der har vi balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er ikke nok kjøttproduksjon, men alle som vil kan utvide denne produksjonen. Det som eventuelt setter begrensninger er lønnsomhet og landskapets utforming, ikke statlige reguleringer.

Randem mener rikspolitikerne i Frp er i utakt med velgerne på grasrota.

– Undersøkelser vi har foretatt, viser at Frp-velgere rundt om i landet har et annet syn på landbrukspolitikken enn det rikspolitikerne forfekter. Jeg tror stemningsskiftet som denne undersøkelsen viser også gjelder blant Frps lokalpolitikere.

GREIT: Syv av ti synes ifølge en fersk undersøkelse det er greit at norske matvarepriser er høye av hensyn til bøndene.
Bergens Tidende