Prosjektkoordinator Marit Thyholt i SINTEF Byggforsk venter at «prosjektet vil få stor oppmerksomhet, såvel nasjonalt som internasjonalt».

— Det vil bli et trekkplaster for det stedet hvor boligene lokaliseres, sier hun.

Skal selges i markedet

Prosjektet har som mål å løfte norsk boligbygging inn i en klimavennlig tidsalder hvor energisparing og fornybar energi står sentralt. Boligene skal produsere mer energi enn de bruker. Det skal skje ved egenproduksjon av fornybar energi fra kilder som sol, vind og biobrensel.

Husene skal selges på vanlig måte til private boligkjøpere. Prosjektledelsen regner med at byggingen kan starte om cirka tre år.

Det langsiktige målet er at boligene skal være energinøytrale, hele levetiden sett under ett.

Det vil si at det skal settes opp et energiregnskap, som inkluderer alt fra produksjonen av bygningsmaterialer, til all energibruk i husets levetid, og riving og fjerning av bygget når den tid kommer.

Siden det nødvendigvis vil gå med energi til produksjon av materialer til huset, må de derfor produsere mer energi enn de forbruker.

Varsler storstilt innsats

— I hele verden jobbes det med dette, men gjennom dette prosjektet vil vi ligge langt fremme. Og vi går lenger enn det EU gjør i sitt bygningsenergidirektiv, i og med at vi setter et mål om energinøytralitet for boligens livsløp, sier Marit Thyholt.

Samtidig mener hun Norge og andre nasjoner står overfor en betydelig utfordring:

— Det må gjøres en storstilt innsats i forhold til de kravene som nå skyller inn over oss, ikke minst fordi det går så fort.

Thyholt peker på at Stortingets klimaforlik fra 2008 inneholdt målsettinger om passivhus, det vil si hus med redusert energiforbruk. Nå går eksempelvis EU mye lengre, sier hun.

— Det vil skje en voldsom utvikling de neste ti årene. Når myndighetene i EU pusher på, vil det sette fart i utviklingen, tror Thyholt.

Etterlyser skattelette

Utviklingen blir neppe mulig å realisere uten statlige, økonomiske bidrag. Thyholt trekker særlig frem den eksisterende bygningsmassen og behovet for rehabilitering.

— Der håper vi på kraftige, statlige insentiver, sier hun.

Kjetil Helland, daglig leder i ByBo, sier prosjektet har voldsomme dimensjoner, og vil bli et utstillingsvindu for den nye teknologien.

Han understreker at prosjektet i utgangspunktet ikke skal subsidieres, og at boligene må konkurrere i pris med andre byggeprosjekter. Han mener Løvåshagen-prosjektet har bevist at det ikke er særlig dyrere å bygge energieffektivt.

Ber om fortgang i Bergen

ByBo og ZEB har dårlig tid, og venter at politikerne i Bergen går fra festtale til handling. Prosjektet ble luftet for Bergen kommune første gang i mars i år.

— Vi har møtt noen utfordringer knyttet til tomtevalget. Det krever politiske avklaringer og beslutninger, sier Helland.

Kommunalråd Ruth Grung (Ap) etterlyser en mer aktiv holdning fra byrådet. Hun har stilt et skriftlig spørsmål til byråd Lisbeth Iversen (KrF), på bakgrunn av at ByBo har frist til 11. desember med å melde inn prosjektet. Hun advarer mot at andre byer er svært interessert i å få prosjektet, og vil vite om byrådet klarer å imøtekomme ByBo sine rammebetingelser slik at pilotprosjektet kan bli plassert i Bergen.

ByBo skal i dag møte byrådsleder Monica Mæland for å drøfte prosjektet.

Er enøklandsby i Bergen et god tiltak? Si din mening.