I et brev til barne— og familieminister Karita Bekkemellem Orheim skriver RMI: «Slik saken nå står, med det overordnede prinsipp at det er grunnleggende gode for alle å få klarhet i de biologiske forhold, går vi inn for at RMI aksepterer oppdrag (om DNA-test av barnet) der en av foreldrene ønsker det og barnet er under 16 år». Klar for DNA-testing - RMI sin beslutning er virkelig en gledelig nyhet for de tusenvis av norske menn med foreldreansvar, men som er usikre om de er riktig biologisk far, sier Sverre Hugo Rokstad til Bergens Tidende.Han har kjempet for å få til forandringer i lovverket i lang tid, men er stoppet av at moren har nektet DNA-test av barnet. Rokstad har selv en jente på 17 år. I 1994 ble han klar over at han ikke kunne være biologisk far. Men muligheten til å dokumentere dette fikk han aldri. Han ble stoppet av barneloven, som gir moren rett til å nekte DNA-testing av barnet. Usikre menn under press I brevet til barneministeren skriver seksjonsleder Margrethe Stenersen i RMI at det neppe lenger er realistisk å ha et lovverk som forhindrer folk i å iverksette analyser uten samtykke fra moren. Dermed åpner Rettsmedisinsk institutt for DNA-testing av barn uten at moren samtykker på forhånd. Eneste kravet som stilles er at mannen har foreldreansvar og at barnet er under 16 år. Spør ikke lenger ministeren Stenersen oppfordrer likevel menn som er usikre på om de er «ekte» barnefar til ikke å la seg presse til å skrive under på farskapspapirene. «Vi tar gjerne imot barneministerens vurdering av vår beslutning (om ikke å kreve morens klarsignal for DNA-test av barnet, red. anm.)», skriver seksjonsleder Margrethe Stenersen i brevet til statsråden 25. juli.