Delegatene ble blant annet enige om å opprette et fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

Etter over et døgn med sammenhengende forhandlinger ble det endelige vedtaket fattet lørdag, til tross for skarpe protester fra Bolivias side.

Vedtaket åpner for videre forhandlinger om en forlengelse av Kyoto-avtalen. I tillegg er det enighet om opprettelse av et fond som skal bidra til finansiering av klimatiltak i fattige land.

— Dette er en ny epoke i det internasjonale klimasamarbeidet, sa Mexicos utenriksminister Patricia Espinosa, som var ordstyrer under forhandlingene.

Utsetter strid om Kyoto

Klimaerklæringen inneholder en oppfordring om å handle raskt for å unngå at temperaturen på jorda stiger til mer enn 2 grader over førindustrielt nivå.

I tillegg er det henvisninger både til utslippsmålene som ble lagt fram under klimamøtet i København i fjor, og til en forlengelse av Kyoto-avtalen. Det siste spørsmålet har vært et av de vanskeligste på klimamøtet i Cancún i Mexico.

Kompromissforslaget som er lagt fram, betyr at diskusjonene om en mulig forlengelse av avtalen fortsetter. Land som Japan og Russland, som ikke ønsker en forlengelse, har mulighet til å trekke seg fra avtalen på et senere tidspunkt.

Også en lang rekke andre områder behandles i tekstene. Et av dem er skogbevaring, som har vært et høyt prioritert tema for Norge.

Fattige land oppfordres til å ta vare på skogen sin i bytte mot økonomisk støtte fra rike land.

Grønt fond

Når det gjelder finansiering av klimatiltak, foreslås det å opprette et såkalt grønt fond. Det skal administrere økonomiske overføringer fra rike til fattige land. Formålet er å sørge for tiltak som både skal hjelpe u-land med å redusere sine klimautslipp og bidra til at de kan tilpasse seg den globale oppvarmingen.

Teksten henviser til forslagene fra finansieringsgruppen som statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har vært med på å lede, men ingen av disse vil bli vedtatt i denne omgang.

Miljøminister Erik Solheim sa i forkant av vedtaket at erklæringen ville være et langt skritt framover i de internasjonale klimaforhandlingene.

— Det vil være mye bedre enn forventet, sa Solheim til NTB.

Boliviansk motstand

Mer enn 190 land deltok på klimakonferansen, formelt sett det 16. partsmøtet i FNs rammekonvensjon om klimaendring. Det var kun Bolivia som motsatte seg sluttvedtaket.

Bolivias sjefforhandler Pedro Solon tok gjentatte ganger ordet for å protestere mot slutterklæringen.

Han krevde full konsensus om vedtaket og truet med å utfordre dets lovlighet, men innvendingene ble blankt avvist av Patricia Espinosa.

— Konsensus betyr ikke enstemmighet, og enda mindre at én delegasjon skal kunne nedlegge veto mot den vilje som er nådd gjennom så mye arbeid, sa hun.

Så slo hun med klubben og erklærte at teksten var godkjent.