Representanter fra Norges Bondelag, Norges Bonde— og Småbrukarlag og staten satt i forhandlinger hele natt til lørdag. I løpet av jordbruksforhandlingene har bøndene redusert sitt samlede krav fra 1,5 milliarder kroner til 920 millioner kroner.

Jordbruksavtalen gir 7.800 kroner ekstra per årsverk i landbruket. Dette betyr økte priser for forbrukerne. Avtalen har en ramme på 573 millioner kroner, opplyser Norges Bondelag.

Partene ble enig om den nye avtalen natt til lørdag.

— Vi er tilfreds med at det var mulig å oppnå en jordbruksavtale. Det har blitt lagt mye energi i arbeid med å få en avtale som skulle gi inntektsvirkning for bonden direkte, sier leder Kirsten Indgjerd Værdal i Norges Bondelag.

Økt ramme Bondelaget opplyser at det er flyttet på 200 millioner kroner i forhold til statens tilbud, noe som gir direkte inntekt til bonden.

— Videre har vi økt rammen med 40 millioner kroner, vi har forhindret gjennomføring av fritt kjøp og salg av melkekvoter, og dokumentasjonskravet til velferdsordningene blir opprettholdt, sier Kirsten Indgjerd Værdal.

Høyere priser Ifølge Bondelaget betyr avtalen at prisene øker i gjennomsnitt med 2 prosent fra 1. november. Totalt utgjør dette 300 millioner kroner.

— Prisene på sau og lam blir økt fra 1. september. Målprisen på melk øker med 7 øre per liter, målprisen på storfekjøtt øker med 50 øre per kilo og for gris 55 øre per kilo, opplyser Bondelaget i en pressemelding.

Samtidig viser en ny undersøkelse at bare fire land i Europa har billigere mat enn Norge. Nordmenn må jobbe i gjennomsnitt to timer og 28 minutter for å kunne betale en ukes forbruk av mat. Få europeere slipper billigere unna.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Eksportråd viser at norske matvarer ikke er blant de dyreste i Europa dersom man tar hensyn til lønnsnivået.

Eksportrådet har hentet inn matvarepriser i 14 byer og regnet ut hvor lenge folk må jobbe for å kunne kjøpe en matvarekurv. Kun Düsseldorf, Haag, Paris og London kommer billigere ut enn Oslo, skriver VG.

fakta/ jordbruksavtalen

Avtalen har en ramme på 573 millioner kroner.

Målprisene økes med 217 millioner kroner i avtaleåret 2001-2002. På årsbasis tilsvarer dette 300 millioner kroner i økte priser.

I gjennomsnitt vil bøndene få 7.800 kroner ekstra per årsverk.

Målprisen for ku- og geitemelk øker med 7 øre literen, storfekjøtt øker med 50 øre per kilo, svinekjøtt øker med 55 øre per kilo, sauekjøtt øker med 80 øre per kilo, egg øker med 30 øre per kilo, fjørfekjøtt øker med 75 øre per kilo, og poteter øker med 5 øre per kilo. Prisøkningen trer i kraft 1. november for alle varene unntatt sauekjøtt. For sauekjøtt trer økningen i kraft 1. september.

Tilskuddet til økologisk jordbruk er økt fra 75 millioner kroner til 125 millioner kroner.

Det er satt av 85 millioner kroner til å videreføre kompensasjon til bøndene for tiltak som er satt i verk for å hindre kugalskap.

Partene i jordbruksforhandlingene ble enige om at en ordning med kjøp og salg av melkekvoter skal utredes nærmere fram til neste års jordbruksoppgjør.

Flere tilskuddsordninger er forenklet.

NTB

ENIGE: Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Arne Vinje (t.h.) og lederen i Norges Bondelag, Kirsten I. Værdal studerer svenske kjøttpriser sammen med landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen under lørdagens pressekonferanse. (FOTO: CORNELIUS POPPE, SCANPIX)