JOHN LINDEBOTTEN

john.lindebotten@bt.no

Buenos Aires

KLIMAKONFERANSEN

— Vi kan vel si at dette er til å leve med, sier Dovland, som gjennom mange år i klimaets tjeneste har lært seg å ta til takke med lite. Europa og USA ble til slutt enige om avholde en del seminarer i 2005 for å snakke videre om klimaproblemet.

— Men mens vi og EU helst hadde sett at disse seminarene skulle være fremadskuende, så har USA insistert på at de deltakende landene skulle se tilbake på hva det har gjort for hindre oppvarming av klimaet, sier Harald Dovland.

Mye tid på ingenting

Forhandlingene mellom partene pågikk mesteparten av natt til lørdag, lokal tid i Buenos Aires.

Harald Dovland forteller at han krøp til køys ved firetiden, da en annen fra den norske delegasjonen overtok hans plass.

— Vi har brukt utrolig mye tid på ingenting, sier en oppgitt Dovland, som mener at dette er noe av det seigeste han har vært med på.

— Det gikk tregt i Kyoto også, men da hadde vi i hvert fall konkrete mål å forhandle om, sier han.

Seminarene om klimaproblemet blir dermed ikke i den grad fremoverrettet som miljøvernminister Knut Arild Hareide hadde ønsket seg.

Hareide uttalte før han forlot konferansen fredag kveld at han nesten ikke så noen vits i stille på seminar for å se tilbake.

— Husk at Kyoto-avtalen ble inngått i 1997, og skal iverksettes først fra 2008. Da har det gått 11 år. Når Kyoto-avtalen utløper i 2012 er vi nødt til å ha nye avtaler om nye forpliktelser på plass. Men 2012 er bare 7-8 år unna, og så får vi kanskje attpåtil en pause i 2005. Da skjønner ikke jeg at vi har tid til å sitte å snakke om det vi har gjort, sa Knut Arild Hareide da han kommenterte de fremdeles fastlåste forhandlingene like for sin avreise fredag kveld.

— Kan det tenkes av Norge vil være vertskap for et klimaseminar?

— Bare hvis opplegget for seminaret er klart rettet fremover, sier Hareide.

Ambisiøse mål

USA motsetter seg altså bestemt å binde seg til mål for utslipp. Det samme gjør store utslippsland som Saudi-Arabia og Kina, som stiller opp i gruppen på 77 u-land som ikke omfattes av Kyoto-avtalen.

På den annen side har EU formulert som politisk mål begrense den globale temperaturøkningen til maksimalt 2 grader. Innenfor EU har så noen land forsøksvis formulert egne mål for reduksjon av utslipp. I Storbritannia, Frankrike og Tyskland snakkes det for eks. om å redusere utslippene av klimagasser med fra 40 til 70 prosent i tiårene frem mot 2050.

Norsk krafttak

Miljøvernminister Knut Arild Hareide vil for sin del ikke tallfeste noe må for hvor mye Norge skal redusere sine utslipp etter 2012.

— Men det jeg vil si, er at vi må sette oss mye strengere mål etter 2012. Vi må nemlig ha i mente at oppvarmingen av klimaet vil fortsette, selv om vi oppfyller Kyoto-avtalen, sier Hareide.

Foreløpig har Norge mer enn nok med å oppfylle sine forpliktelser etter Kyoto-avtalen. Den sier at de norske utslippene kan ligge 1 prosent over de målte utslippene i 1990. I praksis vil det si at Norge må gjorde et krafttak for å redusere sine utslipp, for de har for lengst plassert seg mange millioner tonn over 1990-nivået.

SKUFFET: Miljøvernminister Knut Arild Hareide dro hjem fredag kveld. Han er skuffet over resultatet.
JOHN LINDEBOTTEN