— Dette ivaretar helt ut hovedkravene som vi fremmet, sier forhandlingsleder Pål N. Arnesen i YS Stat til NTB.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør som i all hovedsak dreier seg om kroner og øre, ikke prinsipper. Det har gjort sannsynligheten for konflikt mindre.

Det har vært et hovedkrav i stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges. LO og NHO er fra før kommet til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i det såkalte frontfaget. Også forhandlingsleder Tone Rønoldtangen i LO Stat er fornøyd.

— Vi er spesielt fornøyd med at vi fant en forhandlingsløsning, og at vi fikk et såpass bra tillegg for de lavest lønte i staten. Disse får 7000 kroner, sier Rønoldtangen til NTB.

Også Unio Stats forhandlingsleder, Arne Johannessen, er fornøyd.

— Det er et enstemmig forhandlingsutvalg som sier ja til dette forslaget. Vi er samtidig veldig fornøyd med at det ble en forhandlingsløsning for første gang på seks år i staten. Det er svært viktig for legitimiteten til forhandlingssystemet. Vi har fått et resultat som ligger på om lag 4 prosent, noe som gir kjøpekraftsforbedring for alle, sier Johannessen til NTB.

Forhandlingslederne i Fornyings- og administrasjonsdepartementet på arbeidsgiversiden og LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne på arbeidstakersiden orienterte om forhandlingene på en pressekonferanse fredag kveld.

I lønnsoppgjøret for det offentlige er det staten som først vil forhandle fram en løsning, før partene i kommuneoppgjøret gjør det samme.

Lønnsoppgjøret i staten omfatter om lag 130.000 ansatte. Kommuneoppgjøret omfatter rundt 338.500 ansatte.