LES AVTALEN HER.

— Jeg er nå glad for at vi har en avtale i havn. Dette har vært en krevende prosess.

Slik innledet statsminister Erna Solberg pressekonferansen i Nydalen i kveld.

Hun ga deretter ordet til justisminsiter Anders Anundsen (Frp), som omtalte det hele som en gledens dag.

Anundsen fortalte at barn sendt ut i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015 får mulighet til å prøve saken sin på nytt. Muligheten gjelder for dem som har vært i Norge i fire år eller mer.

— Her har alle bidratt til å skape en løsning, sier Anundsen.

Venstre

— Alle har skjønt at dette har vært en tøff runde, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

— Venstre og KrFs utgangspunkt har vært ungene. Det skal være en ny vurdering der alle får mulighet til å prøvd saken sin på nytt.

Venstre-lederen var opptatt av å dempe forventningene.

— Dette betyr ikke at alle vil få komme til Norge. Jeg synes det er viktig ikke å skape forventning om at alle skal få prøve sakene sin på nytt.

KrF-leder Knut Arild Hareide innrømmet at det har vært en krevende prosess.

— Vi har gått lenger enn ultimatumet. Da er det også naturlig at vi også gir noen innrømmelser til Frp, sier Hareide og legger til.

— Vi ønsker å se fremover og få til et enda bedre samarbeid fremover for de fire partiene, sier Hareide.

Antall barn doblet

De borgerlige partiledernes møttes til arbeidsmiddag i statsministerboligen tirsdag kveld. I forkant ble det presentert en skisse til løsning. KrF-leder Knut Arild Hareide la i går kveld ikke skjul på sin misnøye med det som var blitt presentert. Sentralt her var flere nye krav fra Frp for å kunne gå med på en avtale. Blant annet skal Fremskrittspartiet ønsket å redusere antallet kvoteflyktninger.

BT får opplyst fra kilder på Stortinget at Frps krav om nye innstramminger gjorde det mulig for Venstre og KrF å fremme flere motkrav. Dette gjorde igjen at det ble mulig å få til en avtale der en fikk innlemmet barn med botid i Norge på fire år eller mer - og ikke 4,5 år - som tidligere har vært forespeilet fra Justis- og beredskapsdepartmentet.

Tall fra Politiets utlendingsenhet viser at endringen betyr svært mye når det gjelder hvor mange som kommer inn under avtalen.

  • Fra 1. juli og til utgangen av februar i år ble det tvangsutsendt 60 asylbarn med fire år eller lenger botid.
  • For asylbarn med botid på 4,5 år eller mer er tallet 28. * Det betyr at motkravet fra KrF og Venstre har ført til at 32 flere barn kommer inn under avtalen.

BT får også opplyst at KrF og Venstre på overtid fikk gjennomslag for at det skal bevilges ekstra midler til å finne de familiene som er uttransportert. Det skal være stor usikkerhet hvor mange av de cirka 60 berørte asylbarna befinner seg. Mange skal ha reist videre til andre land etter å ha blitt sendt tilbake til hjemlandet.

Innstramminger

Frp har fått gjennomslag for flere innstramminger i den nye avtalen.

  • Det skal forhandles om et nytt regelverk for å hindre flerkoneri, og at familiegjenforening ikke skal benyttes som et skalkeskjul for å opprettholde flerkoneri.
  • Krav om familiegjenforening må fremsettes senest seks måneder etter at en flyktning er gitt oppholdstillatelse.
  • En flyktning som er gitt opphold på grunn av beskyttelsesbehov kan få permanent opphold etter fem år. Hvis forholdene i flyktningens hjemland forbedres radikalt, på det sosiale, politiske eller humanitære området, kan oppholdstillatelsen trekkes tilbake i løpet av denne femårsperioden.
  • Hvis en flyktning reiser på ferie til det landet de har fått beskyttelse fra, mister flyktningene rett til opphold i Norge.

- Skulle ikke tømme lageret

Asylbarnsaken har nå preget nyhetsbildet i snart fem måneder. Det var 2. desember at BT avslørte at Anundsens ordre om å skjerme asylbarn aldri nådde politiet. Det fikk opposisjonen til å rase. - Vi har mistenkt dette lenge. Vi har jo sett på tallene at det er mange av de lengeværende barna som allerede er sendt ut, sa SVs innvandringspolitiske talsperson Karin Andersen. Anundsen måtte stå skolerett i Stortinget og unnskylde samme dag. I forkant uttalte han at det aldri var meningen å tømme lageret av barn.

BT kunne senere fortelle at Anundsen ble varslet om de mange uttransportene som fant sted, og dermed kanskje burde forstått at ordren aldri nådde frem til politiet. Statistikk fra PU viser at Anundsen i september 2014 sendte ut flere asylbarn enn forgjengeren Grete Faremo (Ap) gjorde i hele 2013.

Anundsen har forklart de høye tallene med at det åpnet seg en mulighet for uttransport til Afghanistan og Nigeria. Senere kunne BT avslører at åpningen slett ikke var så åpen, og at afghanerne hadde protestert kraftig på den kraftige økningen i returer av barnefamilier. Det viste seg at Anundsens rekordhøye måltall hadde vært styrende for politiets prioriteringer. Barn var blitt sendt ut, og et prosjekt som satset på å returnere kriminelle var lagt ned.

6. februar arrangerte Kontroll- og konstitusjonskomiteen høring mot Anundsen. I etterkant har både SV, Sp og Ap varslet at de vil fremme mistillit mot statsråden.

BT kommer med mer.