Da Bellona la frem sine 101 løsninger på klimaproblemene under klimatoppmøtet, presenterte de energijegerne som løsningsforslag nummer 56.

De såkalte «energy hunters» er blitt mer og mer vanlig i internasjonale, energikrevende bedrifter, der de skal aktivt lete etter muligheter til strømsparing i bedriftene sine, og dermed spare både penger og miljøet.

Penger og strøm

— Så lenge jeg sparer strøm, sparer bedriften penger, og da er dette interessant for dem. Så enkelt er det, sier Stine Skagestad, energijeger hos aluminiumsprodusenten Alcoa, til Aftenbladet.

Halvparten av verdens strømforsyninger går med til å drive fabrikker, ifølge Bellona. Å kutte energiforbruket er svært lønnsomt både for bedrifter og klimaet, sier miljøstiftelsen.

Men mulighetene og potensialet er ikke godt nok kjent. Samme inntrykk har Enova, som jobber for å øke kunnskapen om energiøkonomisering i norske bedrifter.

Derfor har Enova reist til klimatoppmøtet i København i en mannsterk delegasjon, for å vise frem løsningene på klimaproblemene.

— Når avtalen er fremforhandlet, er det vi som skal gjøre jobben med å sette målene ut i livet, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

— Det er vi som er løsningen, sier han.

De er allerede engasjert i 4000 prosjekter som skal redusere energiforbruket eller skape ny produksjon av fornybar energi i Norge.

Energikutt

I august i år fikk Alcoa godkjenning fra Enova til å starte et prosjekt som skal kutte strømforbruket i aluminiumsproduksjonen med 71 gigawattimer (GWh) årlig. Når jobben er gjort, får Alcoa 25 millioner kroner i belønning fra Enova.

— Det er en god måte å jobbe på, sier Skagestad.

Hun har kontor på Lista, men har jobben som energi-jeger i hele Alcoas virksomhet i Norge.

Når kostnadene i aluminiumsproduksjonen blir lavere, øker sjansen for at industrien blir værende i Norge.

Enova-støtte

I et Enova-støttet prosjekt i Kristiansand tester Alcoa nå en ny, såkalt søderbergteknologi, som aluminiumsproduksjonen bygger på. Der skal de enkelt fortalt sette en hatt på aluminiumsovnene og rense røykgassen etterpå.

Prosjektet skal redusere CO2-utslippene med 350.000 tonn CO2 pr. år.

Enova, Bellona og Skagestad har felles mål om å opprettholde kraftkrevende industri i Norge. De mener hensynet til norske arbeidsplasser faller naturlig sammen med det som også er best for klimaet på kloden.

Ifølge Stine Skagestads tall, er norsk aluminiumsproduksjon mye mer energieffektiv, enn både europeiske og kinesiske fabrikker. Forholdstallet mellom norske og kinesiske fabrikkers energiforbruk i produksjonen, er 8 - 30.