EIRIK DAMSGAARD eirik.damsgaard@bt.no

Om lag 900 norske statsborgere satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Rundt 200 var misjonærer og deres familier, rundt 400 var sjøfolk, og resten soldater eller næringsdrivende. Bare soldatene har fått en viss form for lønn.

Følt seg glemt I den allierte fredstraktaten med Japan i september 1945 inngikk også Norge en avtale som har hindret ytterligere krigserstatningskrav mot Japan. Japanske domstoler har siden avvist forsøk på å anlegge saker.

Mange av de norske Japan-veteranene har følt seg glemt og forbigått, blant annet etter fokuset på Tysklands forestående erstatningsoppgjør med slavearbeiderne fra nazitiden.

Vil foreslå erstatninger — Vi vet at rundt 900 nordmenn satt i japansk fangenskap. Et anslag vil være at rundt 300-400 fortsatt lever, og slik sett kan komme i betraktning, sier informasjonsrådgiver Espen Strai i Justisdepartementet.

Regjeringen vil foreslå at den norske stat utbetaler erstatninger etter visse kriterier. Strai vil ikke røpe hvor store summer det er snakk om.

Slavearbeiderne fra Nazi-Tyskland er forespeilet summer på opptil 15.000 D-mark, eller rundt 60.000 kroner, fra det tyske "slavefondet".

— Vil nordmenn med fortid i japansk fangenskap få like mye?

— Det vil jeg ikke kommentere i dag, sier Strai.

Etterlatte Regjeringen har i ett år vurdert forslag om alternative erstatningsordninger, også for krigsfangenes etterlatte. Ett enstemmig Storting påla regjeringen å legge frem et slikt forslag.

Under en markering på Akershus festning vil justisministeren overrekke et eksemplar av proposisjonen til en representant for de norske krigsfangene, og gjøre greie for innholdet.

Markeringen finner sted ved Nasjonalmonumentet på festningsplassen klokken 11.45.