Både for to og fire år siden var det sterke krefter på landsmøtene som arbeidet for å kaste partilederen. Etter knallvalget i høst, der partiet fikk ti representanter på Stortinget, råder rene idyllen.

– Dette er uvant, men ikke helt problemfritt. Jeg har heldigvis evnen til å legge ting bak meg. Men jeg glemmer aldri. Folk som var knallharde i kritikken mot meg før, er bare smilende i dag når det går bra. Det sliter jeg litt med å takle. Jeg legger ikke skjul på det, sier Sponheim.

Så fredelig er det i partiet at han har kunnet bruke dagene før landsmøtet til å ta imot årets lam på gården hjemme i Ulvik. Innimellom lemmingen har han fått tid til å skrive landsmøtetalen.

Lengst etter krigen

Det er nå ti år siden Lars Sponheim rett og slett presset Odd Einar Dørum ut og seg selv inn som partileder.

– Klart det var tøft med slik personstrid. Men vi har skværet opp i ettertid. Vi er som typer svært ulike, men samarbeider godt politisk, sier Sponheim.

Når han nå blir gjenvalgt, vil han om to år ha sittet tolv år som partileder. Ingen andre har ledet Venstre lenger etter krigen. Bent Røiseland satt like lenge, fra 1952 til 1964. Også han opplevde stormkast og aksjoner fra folk som ville kaste ham.

– For to og fire år siden anså jeg det viktig for partiet at jeg ble værende. Jeg tror også det var helt avgjørende for at regjeringen Bondevik holdt sammen.

– Men nå er Venstre gjenreist. Mye av min jobb er gjort. Derfor stilte jeg meg åpen for valgkomiteen denne gangen. Men når den enstemmig ber meg fortsette, tar jeg to nye år. Den holdningen vil jeg også ha ved kommende korsveier, sier Lars Sponheim.

– Victor hindret brudd

Sponheim er synlig stolt over at Venstre, som var ute av Stortinget fra 1985 til 1993, i de to siste periodene har sittet til sammen seks og et halvt år med regjeringsmakt. Men samarbeidsregjeringen med Høyre og Kristelig Folkeparti i 2001 hadde en trang fødsel.

– Avstanden mellom H og KrF var stor, og Venstre ble en viktig brobygger. Kjell Magne Bondevik var i sterk tvil. Vi var flere, også jeg, som måtte trygle ham om å gå i gang.

– Når var Bondevik II nærmest krise?

– Regjeringen var nær på å gå under jordbruksoppgjøret i 2002, da striden sto om omsettelige melkekvoter. Bondelaget var mot, Høyre klart for, mens vi andre ville ha klare grenser for omfanget. Både Per-Kristian Foss og Jan Petersen var svært steile. Min vurdering er at Victor Norman spilte en avgjørende rolle for at ikke regjeringen brøt sammen da.

– Omvendt Willoch-løsning

Sponheim synes det er påfallende at Stoltenberg-regjeringen, så grundig som den ble planlagt, har så liten beslutningsevne. Han tror det skyldes indre uenighet, og synes SV må tåle mye.

– Ta forvaltningsplanen i nord for eksempel. Den er som hentet ut av Aps partiprogram. Men til tross for tapet prøver miljøvernminister Helen Bjørnøy å selge den som en genistrek. Og finansminister Halvorsen har ikke lenger øyekontakt med SV-leder Halvorsen.

Med erfaring fra Bondevik I og II, tror Sponheim at faren for at den rød-grønne regjeringen skal gå i oppløsning er størst i begynnelsen.

– Det handler om å kjenne hverandres smertegrense. Men selv om jeg synes Ap er raus, kan det bli for mye for SV. Og jeg kan ikke tenke meg Sp vil fortsette alene med Ap. Da kan vi få det motsatte av i 1983, da Willoch-regjeringen ble utvidet fra ett til tre partier.

Neste må være kvinne

Kriteriene for den neste Venstre-lederen har Sponheim klar: – Det må være en velutdannet kvinne i trettiårene, og hun må bo i by.

Men om hun skal velges om to år eller senere, vil han ikke mene noe i dag.

– I den grad jeg ligger nattevåken av hensyn til partiet, gjelder det nettopp spørsmålet om etterfølgeren. Dagens medieverden er knallhard. Først nå blir jeg stadig invitert til TV-debatter. Forsøker jeg å kjøre frem en annen, er det nei. Enten meg eller ingen. I dag er det nesten umulig å bygge opp en leder som ikke er kjent på forhånd.

At Fremskrittspartiet fosser frem på meningsmålingene, er han avslappet til. – Frp er eneste parti uten maktblod på hendene. Hvis velgerne vil ha Frp ved makten, får de det. Og en mindretallsregjering av Frp kan ikke utelukkes. Der er jeg enig med Carl I. Hagen. Men velgerne kan ikke forlange at vi skal samarbeide med dem, legger han til.

– Ap og Frp er ikke så ulike i verdier. De er begge opptatt av lommeboken og egne interesser. Vår rolle må være å skape et anstendig borgerlig alternativ mellom Jens og Jensen, sier Sponheim.

RUNE NIELSEN