Wibecke Lie, NTB

Det var en moden, sjarmerende kvinne, trygg på seg selv og sin rolle, som for vel et år siden kom hjem for å være prinsesse på heltid. Like etter traff hun forfatteren Ari Behn.

Idrettskarrieren er lagt på hyllen og hestene solgt. Nå konsentrerer hun seg om representasjon og en ny "karriere" som prinsesse og eventyrforteller. På TV, på skoler og i barnehager og på flere scener rundt om i landet har prinsessen markert seg som en eminent eventyrforteller. De gamle folkeeventyrene har fått ny oppmerksomhet ved Märthas levende fremføring. På fritiden sysler hun også med å skrive nye eventyr, kanskje inspirert av sin forfatterforlovede Ari Behn.

Ikke annerledes

Som liten jente så ikke prinsesse Märtha Louise på seg som annerledes enn andre unge, selv om hun var en offentlig person fra hun ble født.

— Andre måtte gå i tog 17. mai, jeg sto på trappen her hjemme eller på Slottsbalkongen. Som liten så jeg ikke noe merkelig i det; vi hadde bare forskjellige plikter den dagen. For meg er det en del av jobben ved å være prinsesse, og det aksepterer jeg.

Slik beskrev Märtha Louise selv sin oppvekst som prinsesse i et intervju med NTB før 18-årsdagen i 1989.

På hjemmebane merket prinsessen lite til den kongelige verdigheten. Hun og broren Haakon ble stort sett behandlet som barn og unge i andre norske familier.

Kommunal barnehage, offentlig barneskole og videreutdanning på Kristelig Gymnasium tyder på liten særbehandling av Skaugum-prinsessen. Senere utdannet hun seg som fysioterapeut og satset på en idrettskarriere som sprangrytter.

Ny grunnlov

Kong Olavs død i januar 1991 førte ikke til like store omveltninger for prinsesse Märtha Louise som for hennes bror Haakon. Han ble Norges kronprins i det øyeblikket kong Olav døde.

Selv om grunnloven ble endret et par år tidligere og det ble åpnet for kvinnelig arverett til den norske tronen, får ikke dette konsekvenser for prinsessen så lenge hennes bror er i live. Selv når hun gifter seg med Ari Behn vil hun være nummer to i arverekken fram til kronprinsen får en arving.

I 1994 flyttet prinsessen for seg selv i sin mormors tidligere leilighet. Dette året ble hun også innvilget statlig apanasje på 100.000 kroner. Den steg de siste årene til 120.000, men fra 1. januar neste er det foreslått at prinsessen ikke lenger skal motta egen apanasje, men at hennes utgifter til representasjon skal dekkes av kongens apanasje.

Gladmelding

Like før klokken 18 onsdag 22. september 1971 avbrøt NRK Radio sitt program for å bringe en gledelig melding til det norske folk: En prinsesse var født.

— Må prinsessen bli kongehuset til glede og være sikret en plass i folkets hjerter, sa daværende statsminister Trygve Bratteli. Og plassen i folks hjerter sikret hun seg raskt, fra hun tre dager gammel hadde sitt første møte med pressen på Kvinneklinikken.

Fra hun var liten hadde prinsessen mange fritidsinteresser. I mange år var det folkedansen som opptok tiden ved siden av ridningen, og på gymnaset ble hun spesielt opptatt av sang og var med i KGs to skolekor. Også litteraturen betydde mye for prinsesse Märtha Louise. Hun var i flere år med i en lesegruppe en gang i uken sammen med 10 - 12 venner i samme alder. I gruppen ble det langt vekt på høytlesing og dramatisering av blant annet eventyr og noveller.

Åtte år gammel tok hun sin første ridetime, og fra hun var tenåring var hester og sprangridning hennes fremste hobby. Sin første egen hest fikk hun til konfirmasjonen.

Som sin bror og sine foreldre er også prinsessen svært glad i å stå på ski. Om vinteren er hun ofte å finne i slalåmbakken sammen med gode venner.

Representasjon

Prinsessen ble tidlig innviet i sine plikter som medlem av landets kongehus. Fra hun knapt kunne gå har hun stått på Slottsbalkongen 17. mai for å hilse barnetoget.

Sin første selvstendige offentlige representasjonsoppgave hadde prinsesse Märtha Louise like etter at hun fylte 18 år. Den 15. oktober 1989 åpnet hun TV-aksjonen i NRK til inntekt for kvinner i den tredje verden. I mars 1991 ble hun av FNs Høykommissær for flyktninger bedt om å være flyktningambassadør, en oppgave hun takket ja til. I oktober samme år ble hun høytidelig utnevnt ved et arrangement hos Høykommissæren i Genève.

Et halvt år senere var hun på sitt første oppdrag - hos liberianske flyktninger på Elfenbenskysten, og i mars 1993 deltok hun i et oppfølgingskurs i FN-regi i Genève.

Høsten 1999 var hun på en omfattende representasjonsreise i Sørøst-Asia, der hun blant annet åpnet en ny SOS-barneby, bygget for penger samlet inn i hennes navn, og våren 2001 besøkte hun Bolivia og Peru. (NTB)

Prinsesse Märtha er populær landet rundt. Her besøker hun Lysøen. FOTO: MARITA AAREKOL