PER JON ODÉEN Sjelden har seerne hatt større anledning til å kaste bort penger på å ringe inn et dyrt svar til en så meningsløs problemstilling. For det eneste gyldige svaret i denne saken er enkelt: foreløpig vet vi ikke.

Problemet er ikke hva vi skal gjøre med Krekar. Problemet er hva mediene gjør med Krekar. Og det som er vist på skjermen denne uken har til tider vært så kunnskapsløst og desinformerende, at det grenser til det pinlige. Nå skal denne spaltist stille seg veldig langt bak i køen når det gjelder å formidle analyse og forståelse av denne innfløkte saken. Men for hver ny opplysning som kommer og for hvert svar som blir gitt, ligger det stoff til nye dokumentarsendinger for resten av året. Her er noen av spørsmålene vi burde stille og få belyst:

Hvorfor slapp Krekar inn i Norge fra begynnelsen av? Så vidt jeg husker var det fordi han måtte flykte fra Nord-Irak etter å ha kjempet mot Saddam Hussein. Skal vi kaste ut en opprører som har kjempet mot tyrannen i Bagdad som Norge snart er i krig mot? Hvorfor tok mulla Krekar veien gjennom Iran når han drar til sine områder i Nord-Irak? Hvorfor får han fritt leide den veien? Hvorfor kom han som flyktning til Norge via Pakistan, for ti år siden? Hvorfor blir han arrestert i Holland og sluppet fri mot en halvkvedet vise om at han skulle bli arrestert i Norge? Hvorfor ble han ikke arrestert i Norge? Hva vet riksadvokaten som ikke Politiets Sikkerhetstjeneste vet? Hvorfor sier noen høytstående amerikanske kilder at de vil ha Krekar utlevert, mens Utenriksdepartementets talsmann benekter at USA vil ha Krekar i det hele? Slik kan man liste opp en rekke spørsmål som til sammen kunne gi en slags forklaring og et mønster for å forstå denne mannen.

Men hva ender vi opp med? Jo, en Holmgang-debatt i TV 2 der Carl I. Hagen sitter i casaen sin i Spania og roper på utvisning fordi Krekar ikke er ekte flyktning. (i de første uttalelsen fra Hagen var Krekar terrorist og det norske folkets røst var nok til å få ham utvist). Og forresten, hva er en uekte flyktning?

Eller debatten i redaksjonEN der Viggo Johansen gjør det til et hovedpoeng at USA vil ha mullaen utlevert. Det ble en alvorlig brist i den teorien da pressetalsmann Karsten Klepsvik fra UD kunne avrunde sendingen med å si at amerikanerne overhodet ikke ville ha Krekar. Hadde han begynt med den opplysningen, kunne Johansen skiftet tema med en gang.

En dag er mullaen terrorist, neste dag har han samarbeidet med sikkerhetspolitiet i Norge, den tredje dag ryktes det at han er al Qaida-sympatisør. Og fremdeles skal det norske folk taste 1 — 2 eller 3 på alternativer: skal han bli, skal han sendes til Irak, eller til USA?

Mannen selv kom på skjermen denne uken og lot seg intervjue i alle kanaler. Dette var ikke en fanatisk muslimsk bygdetulling som fikk sine femten sekunders berømmelse. Etter å ha hørt mullaen svare for seg, er jeg i alle fall mer i tvil enn noensinne om hva som er rette svaret.

I dette forvirrende surret av ulike oppfatninger og teorier, sitter vi seere og lurer på hvorfor vi skal få så mange spørsmål og få så få svar? Kanskje noen kunne ta bryet med å fortelle en historie som henger sammen.

Mens USA skjerper tonen og sier at de ikke trenger andre med seg for å krige mot Saddam Hussein, pusler norske medier med sitt. Det er ikke mullaen i Oslo som trekker Norge inn i en krig, det er mannen i Det hvite hus som vil trekke oss inn i det prosjektet.

Men jeg spør om blodtåken har senket seg over mange redaksjoner som lager både debattprogrammer og reportasjer som nedprioriterer krigsfaren til fordel for «eget» stoff om nasjonale ulykker, strømkrisen og jakten på en mulla.

Nyhetsformidlingens svøpe er at så mange medier jager i samme retning og slåss om være først ute med en sak, at det går på bekostning av forståelse og sammenhenger. Behandlingen av Krekar-saken kommer til å bli en gjenganger som semesteroppgave for norske mediestudenter.

Og så får leserne ha meg unnskyldt, men jeg makter ikke å velge noen av de foreslåtte løsninger om hva vi skal gjøre med mulla Krekar. Det eneste fornuftige er at han blir etterforsket i Norge av politiet for påstander om terrorisme. Så kanskje vi får noe som likner et svar. Og ellers får jeg minne om hva en av Storm P-figurene svarte da han ble spurt om verdenssituasjonen?

— Jeg har en sten i min sko, var svaret.