HILDE HEIAN

Akupunktur: Den kinesiske nålestikkemetoden var i bruk alt flere hundre år før Kristi fødsel. Behandlingen går ut på å stikke tynne nåler av rustfritt stål gjennom huden forskjellige steder på kroppen. Hvor dypt nålene stikkes, varierer fra noen få millimeter til dypere inn i underhuden.

Flertallet av de som går til akupunkturbehandling, har plager i muskulatur, ledd og sener. En del forsøker også akupunktur mot migrene, spenningshodepine, astma, høysnue, fordøyelsesproblemer, hjertekrampe, dårlig blodsirkulasjon, søvnproblemer, angstplager eller menstruasjonsplager.

Aromaterapi: I årtusener har aromatiske planter vært brukt til å behandle forskjellige lidelser. I Pakistan er det funnet et 5000 år gammelt destilleringsapparat for uttrekk av oljer, og det finnes skrifter om bruk av essensielle oljer alt 4000 år før Kristi fødsel.

I Frankrike er det vanlig at legen skriver ut aromaterapeutiske blandinger som pasienten får ferdig blandet på apoteket, tannleger har brukt kryddernellik essens i sine behandlinger helt frem til i dag. Aromaterapi har også fått innpass ved en rekke sykehus i England.

Det meste av behandling som utføres av norske aromaterapeuter er forebyggende, men aromaterapi og massasje brukes også på personer med problemer eller tilstander som er diagnostisert av leger eller analysert av alternativ medisinske behandlere.

Blomstermedisin: I begynnelsen av dette århundret ble Bachs blomstermedisin utviklet av legen og homøopaten Bach i England. Denne behandlingsformen har likhetstrekk med bruken av homøopatiske midler, men bygger også på tradisjonell urtemedisin. Blomstermedisin utvinnes av blomster som legges i kildevann og deretter utsettes for sollys. Oppløsningen tappes på flasker og tilsettes alkohol for å forhindre forringelse. Behandlingen tar utgangspunkt i at et menneske som lever i harmoni vil være selvhelende. Ubalanse knyttes opp mot negative følelser som Bach grupperte i sju kategorier; frykt, usikkerhet, likegyldighet, ensomhet, overfølsomhet, fortvilelse og overbeskyttende holdninger.

Healing: Ordet healing kommer fra healan som betyr å kurere, gjenopprette helhet. Behandlingsformen har vært praktisert i alle kjente kulturer siden forhistorisk tid. Healeren har evne til å formidle en energi eller vitalkraft som kan fremme indre balanse og helbredelsesprosessen. Healing foregår som regel ved en form for håndspåleggelse eller ved å arbeide via energifelter i eller nær den fysiske kroppen, men kan også formidles ved tanke eller bønn. En healer kan ikke på forhånd si om behandlingen vil hjelpe. Mange som har oppsøkt healere hevder å ha blitt helbredet, mens andre ikke opplever noen endring.

Homøopati: Likhetsloven som er homøopatien sin viktigste lov, går ut på at et stoff som fører til visse symptomer, kan lege en sykdom med lignende symptomer. Dette gamle prinsippet var kjent i oldtiden, men det var den tyske legen Samuel Hahnemann som satte homøopatien i system og utformet den til den behandlingsformen som brukes i dag.

Råstoffene til medisinene er hovedsakelig hentet fra plante— og mineralriket. De virker ved å stimulere og styrke kroppens ressurser slik at den kan hamle opp med sykdommen på egen hånd. Ifølge Hahnemann har alle medisinske stoffer to virkninger. Den første fører til lett ubalanse i kroppen, dette utløser en sekundær forsvarsreaksjon som er motsatt av den første og uttrykk for at kroppen forsøker å gjenvinne balansen. Det er den siste virkningen som er legende og som homøopaten ønsker å stimulere ved hjelp av en riktig utvalgt homøopatisk medisin. Homøopater oppsøkes ofte for behandling av forkjølelse, influensa, eksem, angst, depresjon, revmatisme, hodepine, migrene, mens-smerter, blærekatarr, fordøyelsesplager og ørebetennelse hos barn.

Kinesiologi: Eller læren om bevegelse er en betegnelse på studiet av menneskelig bevegelse. Utstrakt bruk av ordet kinesiologi blant terapeuter som arbeider med muskeltesting, har ført til at ordet har fått en ny, popularisert mening. I denne sammenhengen betyr kinesiologi en metode basert på muskeltesting som avdekker tilstanden og påvirker kroppens livsenergisystem i den hensikt å skape balanse - strukturelt, kjemisk og psykisk.

Kinesiologens hovedmetode er testing av muskler, ikke for å vurdere muskelens styrke eller størrelse, men en dynamisk test av muskelens funksjonelle integritet. Selv om kinesiologi er et ungt fagområde, er det basert på gamle kunnskaper. Den amerikanske kiropraktoren George Goodheart utviklet kinesiologi som system i begynnelsen av 1960-årene. I følge kinesiologien kan man ved hjelp av muskeltesting finne ubalanse og blokkeringer.

Kiropraktikk: Betyr å utføre med hånd og kiropraktoren sitt viktigste behandlingsinstrument er hendene. Kiropraktikk omfatter diagnostikk, behandling og forebygging av lidelser i nerve-, muskel- og skjelettsystemet, spesielt tilstander som involverer ryggsøylen. Teorien er at forstyrrelser i et ledds funksjon påvirker nervesystemet og gir dermed opphav til ulike smertesyndrom. For å korrigere forstyrrelser i leddenes bevegelighet, benytter kiropraktoren seg av ulike manuelle metoder.

Det kan for øvrig diskuteres om kiropraktikk egentlig hører inn under den alternative medisinen, ettersom alle medlemmer av Norsk Kiropraktorforening er offentlig godkjente kiropraktorer. Stortinget vedtok nemlig autorisasjon av kiropraktorer i 1988. Her i landet har kiropraktikk vært praktisert siden 1922, men på verdensbasis er profesjonen vel 100 år gammel. De som oppsøker kiropraktorer har ofte smerter og funksjonsbesvær i rygg, nakke, bryst, hode, armer og ben.

Naprapati: Ordet er sammensatt av det tsjekkiske ordet napravit som betyr å korrigere og det greske ordet pathos som betyr lidelse. Lidelser i rygg, nakke, sener og muskler behandles gjerne av en naprapat. Behandlingsformen som egentlig kommer fra kiropraktikken, har sin opprinnelse i USA. Oakley Smith som var forsker og lærer ved Palmer-instituttet, læresetet for kiropraktikk i USA, grunnla i 1907 et eget institutt for naprapati. Det legges stor vekt på at man får en riktig og symmetrisk kroppsholdning. Terapeuten undersøker pasientens bevegelsesevne, lokaliserer smerter, ser på nevrologiske reaksjonsmønstre, muskelstyrke og livsstil. I Sverige har behandlingsformen vært offentlig godkjent siden 1994.

Polaritetsterapi: Eller energibalansering har som utgangspunkt at elektromagnetisk energi flyter gjennom kroppen og danner et levende elektrisk og magnetisk system. Sykdom blir sett på som et resultat av ubalanse eller blokkering i livsenergien. Og terapeutene mener at de ved bruk av et større antall teknikker vil kunne fjerne blokkeringen som påvirker energistrømmen til kroppen. Slik at den sirkulerer fritt fra positive til negative poler for å skape en harmonisk tilstand av nøytralitet. Terapeutene bruker fire teknikker; kroppsterapi, bevisstgjøring, kosthold og øvelser. I behandlingen legges det ikke vekt på å behandle spesifikke symptomer. Målet er i stedet å balansere livsenergien slik at naturen selv tar seg av helbredelsen.

Reiki: Tradisjonell behandlingsform brukt i tibetansk buddhisme som ble gjenoppdaget av den japanske teologen Mikao Usui mot slutten av det forrige århundret. Navnet reiki kommer fra rei som betyr universell og ki som betyr livsenergi. Målet er å bedre helsen og bidra til at pasienten oppnår en høyere bevissthet. Behandlingen har som mål å balansere kroppens energisentre eller chakraer, ved at terapeuten holder hendene sine over tolv energipunkter. Behandleren vil aldri kunne love noen form for helbredelse i og med at reiki er et verktøy for å nå det høyeste gode, og det er ikke alltid gitt at dette er helbredelse for den enkelte.

Rosenmetoden: - Kroppen forteller tydelig det du skjuler mest. Musklenes spenninger er reaksjoner på våre opplevelser, Slik former vi oss selv, og kroppen blir nesten en skulptur over det livet vi har levd.

Dette sa 85 år gamle Marion Rosen til bladet Psykisk Helse i 1999. Hun driver et institutt i Berkeley i California. Etter å ha arbeidet mange år som fysioterapeut ved sykehus og institusjoner, begynte Rosen systematisk å utvikle sin egen psykomotorisk teknikk. Dette er ikke massasje i tradisjonell forstand, men lett berøring for å løsne på stive muskler og frigjøre opplevelser som har forårsaket spenningene. Rosenterapi er en behandling først og fremst for mennesker som er plaget med muskelspenninger og smerter, og tilbys også i Bergen.

Soneterapi: Eller fotsoneterapi er basert på et system av soner i føttene som gjenspeiler kroppens forskjellige organer og deler. Behandlingsformen går ut på at kroppens organer og funksjoner blir stimulert via disse spesielle punktene på føttene, hendene og langs kroppens energibaner. I følge soneterapiens far, W.H. Fitzgerald, blir giftstoffer som dannes ved sykdom ikke utskilt på vanlig måte, men lagret som små krystaller i føttenes nervespisser. Krystallene nedsetter blodtilførselen både i foten og det tilhørende organ i kroppen. Punktmassasje bryter ned disse krystallene.

Urtemedisin: Fra gammelt av har urter og plantestoffer vært blant de viktigste kilder mennesket har hatt for å bevare helsen og for å gjenvinne den ved sykdom. Behandling av sykdommer ved hjelp av urter og medisinplanter kalles urtemedisin eller fytoterapi. Fyton på gresk betyr plante, mens terapi er behandling av sykdommer. I fytoterapien brukes urtene som de er, tørket og pulverisert, eller som ekstrakt av hele planter og plantedeler. Av en rekke urter fremstilles også ulike spesialpreparater for medisinsk bruk. En kinesisk legebok skrevet under keiser Shen Nung 3000 f. Kr, omtaler tusen legeplanter. Både i Kina og i det gamle Egypt, kunne man for 5000 år siden lage piller, stikkpiller, salver og ekstrakter av planter.

Urter og naturpreparater til medisinsk bruk er et område i vekst. Flere og flere leger bruker naturpreparater og legemiddelindustrien er på full fart inn i dette markedet. Nyere forskning har bekreftet den gamle tradisjonelle bruken av et stort antall planter. Dette gjelder planter som kamille, kjerringrokk og hvitløk. For en annen gruppe planter har man oppdaget helt nye bruksområder som tidligere var ukjent. Dette gjelder planter som ingefær, nattlys og ginseng. For en tredje gruppe planter har man til nå ikke kunnet bekrefte gammel, tradisjonell bruk. Det betyr nødvendigvis ikke at tidligere bruk var feilaktig, selv om det ikke kan utelukkes.

Vitamin- og mineralterapi: Bruken av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd, såkalt ortomolekylær terapi, er utbredt innen alternativ behandling. Vitaminer og mineraler kan ha medisinske virkninger ved korreksjon av mangeltilstander som jern ved anemi. Dessuten kan kosttilskudd brukes i større doser for å behandle sykdom og plager, som for eksempel vitamin A og C ved infeksjoner.

Kilder:

www.helsenett.no, www.helsehandboka.com,

www.alternativnett.hypermart.net,

www.doktoronline.no