— Dette er en drøm jeg har hatt hele mitt voksne liv, sier dronningen når vi treffer henne ved dyptrykkspressen i Kristiansand der hun det siste året har skapt kunst med egne hender.

Men dronningens drøm er ikke selv å bli kunster, slik hun nå faktisk blir. Drømmen er større, og skal realiseres om nøyaktig et år når fruktene av arbeidet skal høstes, og Dronning Sonjas kunsterstipend deles ut for førte gang.

— Jeg har ønsket å lage et stipend for unge kunstnere, men har ikke hatt ressurser til det, forteller hun.

Storslagent atelier

Nå skaffer hun selv sin nye stiftelse startkapital:

Med flekkete frakk og arbeidshansker har hun håndtert kobberplater, maling og etsende væsker i Kjell Nupens storslagne atelier i enden av en blindvei på idylliske Hånestangen. Verkstedet voktes av gressende villsauer som er blitt så vant til den kongelige gjesten at de ikke leer på et øyelokk når hun på sen kveldstid trekker utendørs for å bale med etseplatene.

Fotografier fra en reise til Svalbard i 2006 er gjennom en lang grafisk forvandlingprosess omskapt til fantasieggende former i heftige farger.

— Vi gikk med hodelykter i en isgang under jorden. Det var nokså skummelt, og jeg ble så forbauset etterpå da jeg så hvilke formasjoner isen hadde skapt, forteller den debuterende grafikeren.

Forbauselsen bare fortsatte da hun lærte seg å føre formasjonene over på trykkplater og videre gjennom den grafiske prosessen:

— Det er fascinerende å oppleve at noe endrer seg fra utgangspunktet og blir noe helt annet. Bildet får en egen sjel og nytt innhold, sier dronningen, som selv har kjørt hundrevis av prøvetrykk før hun fant noen hun ble fornøyd med.

Grafikkmønstring

I verkstedet på Hånes står hun omgitt av sine to læremestre som nå er blitt kolleger. En trio bestående av dronningen, Nupen og Ørnulf Opdahl har sammen komponert et verk som til høsten skal vises på en stor grafikkmønstring i Dunkers kulturhus i Helsingborg.

"Tre reiser. Tre landskap." heter serien med 24 grafiske trykk som ikke bare skal stilles ut. Den 14. juni 2012 skal de også virkeliggjøre dronningens drøm, og det første store stipendet skal deles ut.

Drømmen var der nok allerede da hun i juni 1991 dro kysten rundt på signingsferd med sin mann. I Ålesund fikk de et verk av Ørnulf Opdahl i gave, og dronningen gråt da hun takket. Båndene til Opdahl ble knyttet.

Noen stoppesteder senere ventet Kjell Nupen i Kristiansand. Hans mektige skulpturanlegg i Otterdalsparken skulle åpnes, og det nyslåtte kongeparet sto for innvielsen.

Nupen har lenge gått som en blå tråd gjennom dronningens liv, og det var en enorm Nupen-farget krukke som var regjeringens gave til jubilanten da hun fylte 70.

Nå fyller hun snart 74, og debuterer kvikk og energisk med ny karriere i en alder som må få seniorsakens forkjempere til å juble av lykke.

— Jeg skal snart avduke et monument av Louise Bourgeois, hun ble 98 år, repliserer dronningen smilende når debutalderen nevnes.

— Og Grandma Moses debuterte da hun var 80, innskyter Nupen med henvisning til den amerikanske kunstneren som døde i 1961, 101 år gammel.

Kunstinteressert ungjente

Men allerede som 15-åring var Sonja Haraldsen en kunstinteressert ungjente som sammen med sine venner besøkte Jacob Weidemann i hans atelier på Vinderen. "Cola-gjengen" kalte han de brusdrikkende gjestene. Den kommende dronningen ble en nær venn, og maleren fikk avgjørende betydning for hennes kunstsyn og brennende interesse for samtidskunst.

Siden har hun knyttet kunnskapsbånd, vennskapsbånd og samlerbånd til så mange kunstnere at Henie-Onstad Kunstsenter fikk braksuksess da de i 2001 stilte ut bilder som er i dronningens private eie.

Da utstillingen åpnet, fikk hun spørsmål fra pressen om hun ikke har lyst til å prøve seg som kunstner selv.

— Jeg tror nok min respekt for kunsten er for stor til det. Jeg tør ikke, men har visst prøvd meg på et snøbilde en gang, svarte hun.

- Hva har fått dronningen til likevel å våge?

— Jeg har gått inn for å forstå hvordan ting blir til og lære de ulike teknikkene. Alt er ikke så komplisert som man tror, og jeg har vært fascinert av det forenklede. Jeg har vært så heldig at jeg har fått sjansen til å arbeide med dette, og nå hiver jeg meg ut på dypt vann, forklarer hun. Og innrømmer at hun er nervøs før bildene skal møte et publikum.

— Forenkling er ikke nødvendigvis å gjøre enklere. Det er å komprimere det essensielle, kommenterer Opdahl, den tidligere professoren ved Statens Kunstakademi som har vært dronningens lærer i mange år.

For hun har i lang tid har lært å male akvareller i hans atelier på Godøy, og i andre kunstneres verksteder har hun utført tresnitt og litografi.

Men da Kjell Nupen en dag i 2009 tok henne med til Kristiansand Grafiske Verksted på Odderøya for å lære dyptrykk, sto hun der som et kongelig spørsmålstegn.

— Jeg skjønte ingen ting, det var så vanskelig som bare det, innrømmer hun.

Løsnet

Men så, i 2010, reiste dronningen, Nupen og Opdahl til kobbertrykkspesialisten Ole Larsens verksted i svenske Helsingborg, og da løsnet det. Både praktisk og mentalt.

— Jeg så at det dronningen laget var så bra at det burde vises fram, sier Nupen.

Og det var da dronningens drøm nærmet seg realisering.

For nede i Helsingborg tok den ene gode ideen den andre, og nå er stiftelsen H.M. Dronning Sonjas kunstnerstipend opprettet. Grunnkapitalen kommer inn ved at de tre lager åtte trykk hver og samler 24 grafiske arbeider i 50 mapper.

— Norske kunstnere står i en enorm takknemlighetsgjeld til dronningen. Hun har gjort en utrolig innsats for å løfte norsk billedkunst, og nå har vi sjansen til å gi noe tilbake, sier Nupen.

Sammen med Opdahl og dronningen lar han pengene for salget gå uavkortet inn i stiftelsen. De tar selv også sete i styret sammen med Henie-Onstad-direktør Karin Hellansdsjø, og Ole Larsen som tilbyr stipendmottakerne gratis opphold i sitt verksted.

Gjennom forhåndssalg til samlere, venner og bekjente er det meste allerede solgt, og en grunnkapital på over 5 millioner sikret. Annethvert år skal det deles ut et stipend fra avkastningen til en nordisk kunstner som arbeider med grafikk. Hvor stort beløpet blir, er ennå ikke riktig klart, men det blir stort.

— Vi ønsker å øremerke pengene til den papirbaserte kunsten, en tradisjonsrik arbeidsform som lenge har vært litt upåaktet, men som nå ser ut til å være på vei opp igjen, forklarer de tre.

At dronningen selv ikke har ubegrenset tid til kunst sier seg selv. Og når hun først inntar den nupenske residens, skal det jobbes.

Ekstra børstevask

De to høyt produserende herrene Nupen og Opdahl er ikke sjenerende plaget verken av latskap eller sløvsinn, men når dronningen kommer gjelder det å ta en ekstra børstevask på hjernevinningene. For dette er en vitebegjærlig kvinne med krevende spørsmål, og omtrentligheter er ikke gangbar mynt.

Ikke bare gjelder det å stå tidlig opp om morgenen for å holde følge med henne i verkstedet. Man får simpelthen ikke lagt seg om kvelden heller. Middagen inntas gjerne ved midnattstider, ja, av og til sånn ved 02-tiden inn i det nye døgnet.

— Hun forsøker å slite oss ut, brummer de to læremestrene.

— Ja, det er helt vilt, ler dronningen.

— Men det er to entusiastiske herrer som det er utrolig inspirerende å arbeide med. Det skjer noe hele tiden!

— Energi trigger ny energi. Og når noen stiller de rette spørsmålene må man ofte redefinere sitt eget arbeid, sier Nupen. I likhet med Opdahl har han latt seg inspirere av dronningen til å prøve teknikker han ikke har arbeidet med før.

— Ja, jeg har laget noen monotypier jeg aldri har forsøkt meg på tidligere. Plutselig prøver man seg i helt andre retninger, sier Opdahl.

— Det er jo morsomt for meg, da, smiler dronningen.

Det er på Henie-Onstad-senteret det aller første stipendiet skal deles ut 14. juni 2012, samme dag som det åpnes utstilling med "Tre reiser. Tre landskap." I tillegg blir det en ny mønstring med verk fra dronningens private samling.

— Deler kongen denne sterke interessen for kunst?

— Spissformulert kan man kanskje si at han så på elg i solnedgang, mens jeg konsentrerte meg mest om solnedgangen, ler dronningen.

— Men han har god fargesans, og blir stadig mer interessert i moderne kunst. Og han er veldig støttende til dette prosjektet, legger hun til.

Fristed

Og sannelig får han ikke også praktisk nytte av sin kones skaperkraft. For når dronningen først besøker Nupen, som også har et digert glassverksted, må hun jo prøve seg på det óg.

— Ja, jeg har laget noen små glasstak til Kongsseteren, forteller hun.

To gamle, gule glasshimlinger tok seg ikke noe særlig ut, og hun spurte Nupen til råds.

— Men det kan du da gjøre selv, svarte Nupen. Så gjorde hun det.

— Jeg var jo redd hun skulle få litt fritid, humrer Nupen.

— Det er faktisk blitt et ganske morsomt resultat, sier dronningen fornøyd.

- "Kunsten er mitt fristed" har dronningen sagt ved mange anledninger. Nå er den kanskje blitt et arbeidssted?

— Oj, det var vanskelig. Den er fortsatt et fristed, men, ja, kanskje også et arbeidssted. Nå ønsker jeg at denne stiftelsen skal bli tilført så store ressurser som mulig slik at det kan bli et stort stipend som kommer mange til gode i lang tid.

- Hva blir det neste prosjektet?

Dronningen smiler, og ser offensivt på sine kompanjonger:

— Det tar vi over lunsj, dere!

De åtte trykkene som er klare til signering vil dronningen ikke vise offentligheten før på utstillingen til høsten. Men hun viser mer enn gjerne hvordan hun arbeider, og henter fram en plate der hun allerede har etset inn en fotografisk detalj fra en elv i Hardanger.

Hun blander maling, stryker den på, tørker den av, og lar platen møte papir i den tunge trykkpressen. En ny forvandling oppstår, og litt overrasket feller hun dommen selv:

— Det ble jo faktisk veldig fint!

KONSENTRERT: Dronning Sonja har lært håndverkets finesser, og tilpasser trykkplaten med presisjon.
TORSTEIN ØEN