Avdelingsdirektør Frederik Frøen ved Folkehelseinstituttet påpeker at en rekke studier har vist at en av tre dødfødsler kan forebygges.

— Når det er ønskelig med en tverrfaglig gjennomgang av tilfellene i Hordaland, er det nettopp det som er hensikten - å finne hvordan man best kan forebygge dødfødsler, sier han.

Mange mener at dødeligheten i Norge er så lav at den ikke kan bli bedre.

— Det er feil. Det er ingen tvil om at en stor andel av dødfødslene våre kan forebygges, sier Frøen.

Risikofaktorer

I internasjonal sammenheng forekommer fødselskomplikasjoner og dødfødsler sjelden i Norge, og har falt jevnt de siste 30 årene. Frøen mener likevel det er viktig å være observant på faktorene som øker risikoen for dødfødsler, og at vi ikke må være redde for å snakke om det.

— Mange vokter seg veldig for å si noe som helst om temaet i frykt for å skremme. Jeg er enig i at det ikke hadde vært noen vits i å snakke om dette hvis det ikke var noe helsevesenet eller kvinnen selv kunne gjøre. Men det kan de, og det fortjener mor å vite, sier han.

Frøen mener det ville være uetisk å ikke dele denne informasjonen bredt.

— Planlegger du å få en baby de nærmeste årene, er nå et bra tidspunkt for å gjøre noe med røyking og overvekt. Kombinert med høy alder er disse de største risikofaktorene, sier han.

Han mener man skal kose seg i svangerskapet, men også ta det på alvor.

— Selv om vi er verdens tryggeste land vil ett av 200 svangerskap ende med en død baby under siste halvdel av svangerskap, fødsel eller første leveuke, sier Frøen.

Når jordmor eller lege først fanger opp risikofaktorer i et svangerskap er svangerskapsomsorgen veldig god i Norge, mener Frøen.

— Hovedproblemet med svangerskapsomsorgen er at vi ikke fanger opp dem som har høy risiko, uten at det gjelder spesielt for Hordaland, sier han.

Nye regler for overtid

— Vi vet at det finnes en del risikofaktorer, som røyking, diabetes, svangerskapsdiabetes, overvekt og alder, men de fleste som røyker får likevel friske barn. I hvor stor grad skal vi sykeliggjøre gravide for å plukke ut de få? Det er et evig dilemma og det er vanskelig å lage et system som fanger opp alle. Utgangspunktet er selvfølgelig at vi ønsker normale fødsler og friske barn, sier Hallvard Reigstad, overlege ved nyfødtavdelingen på Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus.

Nyere forskning viser at fosteret ikke sparker mindre mot slutten av svangerskapet, slik man tidligere har trodd. Bruk av keisersnitt og hvor lenge man kan gå på overtid har vært diskutert i mange år.

Helsedirektoratet innførte i sommer nye nasjonale retningslinjer for håndteringen av svangerskap på overtid. Dette er for å sikre at alle gravide får lik behandling og håpet er at det også fører til færre dødfødsler. Reigstad var med i arbeidsgruppen hvis arbeid førte til at ingen barn skal fødes etter uke 42.

— Når man gjør slike endringer, må man fortløpende måle om det har effekt og fører til færre dødfødsler eller ikke, sier Reigstad.

- Uansett en katastrofe

Kritikerne hevder at det vil føre til at flere fødsler blir satt i gang kunstig, at flere må ha keisersnitt og at flere barn blir tatt med tang.

— Jeg har etterlyst en løpende evaluering fra Helsedirektoratets side, uten at det har ført frem. Når man setter i gang et så stort tiltak, så må man evaluere og registrere fortløpende hva som skjer. Jeg tror ikke noen klarer å finne ut av det i ettertid, sier Reigstad.

Han mener det må være åpenhet rundt disse spørsmålene, slik at alle kan bidra til å minske risikofaktorene.

— Når dødfødsel skjer, så er det en katastrofe, ingenting annet. En katastrofe, selvfølgelig for foreldre, men også for helsepersonell som er involvert, sier Reigstad.