Selv om tallet på utenlandske studenter som kommer til Norge er mer enn doblet fra om lag 2800 i 1991 til rundt 6500 i 2005, er antallet som blir værende etter studiene nesten konstant og lavt.

Det viser en rapport fra forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning, skrevet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

Blandede signaler

Totalt kom det cirka 45.000 studenter til Norge i 15-årsperioden Brekke har undersøkt (1991-2005). Bare 12 prosent av dem ble i Norge etter studiene, selv om så mange som halvparten kunne tenke seg å bli værende.

Jan-Paul Brekke konkluderer med at en av hovedgrunnene til dette er at studentene mottar blandede signaler på om de er velkomne. I tillegg mener studentene at det er vanskelig å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.

Tradisjonelt har det ikke vært norsk politikk at utdanning skal være noen inngangsport for innvandring. De siste årene har imidlertid behovet for arbeidskraft utenfra, også utenfor EØS-området, vært et aktuelt tema.

Karantenetid fjernet

I 2001 ble regelverket for internasjonale studenter som ønsker arbeidstillatelse i Norge endret. Kravet om at studentene skulle være fem år i sitt hjemland før de kunne søke om arbeidstillatelse i Norge ble fjernet.

Regelendringen har ikke gitt sterke utslag. Ifølge Brekke har færre enn 70 Norgesstudenter med bakgrunn utenfor EØS-området blitt i landet for å arbeide de siste femten årene.

— Overraskende

— Det er overraskende at regelverksendringen har hatt så lite å si for hvor mange studenter som velger å bli her etter studiene, sier Frode Forfang, avdelingsdirektør i avdeling for faglig strategi og koordinering i UDI i en pressemelding.

UDI vil gå gjennom rapporten for å se om det er grunnlag for regelendringer eller tiltak som kan øke rekrutteringen av utenlandske studenter til det norske arbeidsmarkedet.