Norge havner på sjetteplass på verstinglisten, langt over land som f.eks Hellas og Estland. Cappelen er ikke overrasket over at en av fire nordmenn sier de har handlet svart.

– Det er klare utfordringer for skattemoralen i Norge, sier Cappelen.

28 prosent av de spurte nordmennene oppgir å ha handlet svart. Samtidig svarer bare fem prosent at de synes det er ok å gjøre det.

– Vi er nok ikke så ærlige som vi liker å tro, sier Cappelen, som er leder for senter for etikk og økonomi ved NHH.

Undersøkelsen er utført av European Social Survey, og deler av resultatene er gjengitt i siste utgave av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes magasin NSD-nytt.

Danmark verst

Danmark kommer dårligst ut av alle i undersøkelsen, og Sverige er også «verre» enn oss. Henholdsvis 36 og 30 prosent av de spurte i de to landene oppgir å ha handlet svart. Cappelen advarer mot å tolke tallene som en bekreftelse på at vi har dårlig skattemoral:

– Kanskje har vi i Skandinavia en høyere bevissthet om hva som er svart arbeid. Det kan være forklaringen, sier Cappelen, og legger til:

– Men man skal huske på at vi Skandinavia har et høyere skattenivå enn i mange andre land, og det medfører at man har mer å tjene på skattesnusk her.

Han er mer overrasket over de lave tallene for land som f.eks Hellas og Polen. – Men det kan jo også komme av at det finnes forskjellige oppfatninger av hva som er svart arbeid, sier Cappelen.

Kvinner mindre uærlige

Dobbelt så menn som kvinner i Norge sier de har benyttet seg av svart arbeid (se faktaboks). Det er etikkeksperten mindre overrasket over.

– Menn har alltid vært dårligere enn kvinner på dette området, sier Cappelen.

I undersøkelsen fremkommer også en klar forskjell mellom de med høyere utdanning og de som ga seg etter ungdomsskolen. Langt flere av førstnevnte oppgir å ha handlet svart.

– Vi har nå begynt med undervisning i etikk ved NHH fra dag en. Det bør nok satses mer på etikk i den høyere utdanningen, sier Cappelen.

Etikkeksperten fremhever at arbeidet mot denne typen skattesnusk er viktig, og at det bør satses mer på dette i Norge.

– Men det viktigste er en holdningsendring hos folk, sier han.