Til sammen ble 32 personer drept i 2007, viser statistikk fra Kripos. Seks av drapsofrene var barn under 15 år, det er det høyeste tallet på 10 år. I 2006 ble fire barn drept.

– I første halvår i fjor, da de fleste av disse drapene skjedde, så det veldig stygt ut. En overopphopning av denne typen drap er tilfeldig, vi kan ikke si at det er et trekk, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Vet lite om barnedrap

De fleste av drapene skjer ved at mor eller far dreper barnet og eventuelle andre familiemedlemmer, før han eller hun tar sitt eget liv.

– Vi vet lite om barnedrap, fordi gjerningspersonen ofte dreper seg selv og det da ikke blir etterforsket på samme måte som andre drap. Vi får heller aldri høre hva drapsmannen kunne forklart, sier Bjørnebekk.

Bare ett av barna som ble drept i Norge i fjor, ble drept av en annen enn foreldrene. Cicilie Watnan Lian (7) ble drept av tantens eks-mann i Overhalla.

– Hun var tilfeldigvis til stede. Der er det også to som jeg vil karakterisere som drap, som ikke er med i statistikken. Tvillingene kvinnen bar på var nesten fullbårne, sier Bjørnebekk.

Dyp krise

Felles for de fleste barnedrap er at gjerningspersonen er i dyp krise, enten det gjelder skilsmisse, jobb eller økonomi.

– Kvinner synes å være knyttet veldig nært til barna sine, på en slik måte at barna nærmeste er en del av dem, og de tar dem med inn i døden. Det synes ikke å være tilfelle for menn, der er tapet av selvbilde utløsende, sier Bjørnebekk.

Hun mener samfunnet kan gjøre mer for å forebygge noen typer barnedrap.

– Noen typer drap er barnemishandling. Jeg vet ikke om det var noen slike drap i fjor, men det er lettere for samfunnet å identifisere slik at en kan sett inn tiltak for å forhindre det.

— Ta kriser på alvor

Når det gjelder drap og selvdrap er det vanskeligere å gripe inn på forhånd.

– Da gjelder det ofte personer som tilhører andre sosiale mønstre, hvor en ikke har sett antisosialitet. Ofte ser en ting etterpå i historien, sier Bjørnebekk.

Hun oppfordrer til å ta kriser knyttet til arbeidsliv og sykdom alvorlig.

– Se etter tegn på dype depresjoner og aggressiv depresjon med angrep på seg selv, sier Bjørnebekk.

Tror tallet er høyere

Ada Sofie Austegard i Stine Sofies stiftelse tror at tallet på barnedrap er langt høyere enn det statistikken fra Kripos viser.

— Her er det mange skjulte dødsfall. Legemsbeskadigelse med døden til følge er for eksempel ikke tatt med her. Dermed kan det være mange flere barn som har mistet livet på grunn av vold, sier Austegard.

Hun mener det offentlige burde være langt mer aktive for å hindre mishandlingen.

— Barnevernet må være klar over at de som vokser opp i familier med mishandling kan risikere å bli drept. Vi vet at vold mot barn oftest skjer i nære relasjoner. Derfor er det veldig viktig at det offentlige er oppmerksom på dette når de møter barna, sier Austegard.

Stine Sofies stiftelse har flere ganger gitt uttrykk for at de synes foreldrerettighetene er for sterke.

— Slik vi ser det skulle det vært lettere å få tatt barn bort fra hjemmet. I svært mange tilfeller griper barnevernet inn for sent, sier Austegard.

Barneombudet ønsket ikke å kommentere Kripos-tallene i dag.

Høy oppklaringsprosent

Det totale antallet drap i Norge har holdt seg stabilt de siste årene. Oppklaringsprosenten på drap har de siste 10 årene vært 97 prosent.

– Jeg er glad for at vi i Norge har en svært høy oppklaringsprosent i drapssaker. Dette viser at det drives en effektiv drapsetterforskning, noe som er viktig – ikke minst for de pårørende. Jeg registrerer videre at antallet drap i Norge fortsatt holder seg på et relativt lavt nivå, sier Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø.

Kunne det vært gjort mer for å forhindre barnedrap? Si din mening under!

Hansen, Alf Ove/Scanpix