— Det er den beste gave på jord. Så lenge Elise fortsetter sin utvikling og er anfallsfri, skal jeg ikke be om noe mer her i livet. Alt faller på plass, sier Mette Odden.

Den lykkelige moren smiler nesten sammenhengende så lenge Bergens Tidende er på besøk i familiens hjem.

— Se på jenten! Elise har blitt hel.

— Vi smiler og ler hele tiden. Jeg våkner om morgenen og er tørr på tennene fordi jeg har smilt hele natten, humrer Elises pappa.

Alvorlig epilepsi

På dagen fire måneder gammel fikk lille Elise Odden sitt første epileptiske anfall.

— Vi satt i sengen da hun plutselig slo ut med armene og rullet med øynene. Det varte bare noen få sekunder, så var det over. Dagen etter kom det igjen, forteller Mette Odden.

Familien dro sporenstreks til Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus hvor det raske ble konstatert at Elise hadde fått en meget alvorlig form for epilepsi.

— Elises anfall ble verre og verre med årene, sier overlege ved nevrologisk avdeling på Barneklinikken, Liv Lægreid. Hun har vært Elises lege hele tiden.

100 bevissthetstap daglig

Elise har et lite område i hjernen hvor noen celler havnet på feil sted og stoppet utviklingen. Det har gjort at Elise har levd med nærmest kontinuerlige og ukontrollerbare anfall nær hele sitt liv.

De siste årene ble det registrert 100 bevissthetstap hver eneste dag. Over 3000 i måneden, forteller Mette Odden. Anfallene var av varierende lengde. Opp til 6-7 sekunder på det meste.

— Vi kunne aldri la Elise være på mer enn en armlengdes avstand. Hun måtte følges kontinuerlig.

Belastningen har vært enorm. Søvnløse netter, nær kontinuerlig overvåking av minstejenten og soving på skift har vært hverdagen i familien Oddens hjem. I de verste periodene sov og skrek Elise vekselvis annenhver time.

— Vi er egentlig veldig sosiale mennesker, men det var en periode hvor det nesten var vondt å være sammen med andre - for de hadde friske barn. Nå kan vi ta Elise med på aketur som andre barn. Det er ikke til å fatte.

Uten støtte fra familie, venner og gode naboer ville den vært enda vanskeligere å takle, understreker Elises foreldre, som ikke kan få fullrost sine omgivelser nok. - Og storebror Eirik (11) har vært helt fantastisk.

Ga ikke opp

Etter hvert som Elises tilstand ble verre, ble ønsket om at hun skulle få operasjon sterkere. Men etter utredninger ved Statens Spesialsykehus for epilepsi (SSE) var konklusjonen at Elise ikke var egnet for operasjon. Familien var knust, legen i Bergen likeså. Men verken familien Odden eller Liv Lægreid ville slå seg til tåls med SSEs konklusjon.

— Jeg har hele tiden vært overbevist om at Elise var et operasjonskasus, sier overlege Liv Lægreid. - Jeg har fulgt henne hele veien og opplevde at hennes situasjon ikke var til å leve med. Vi bare måtte videre.

Som sagt så gjort. Lægreid tok kontakt med kollegaer og spesialister ved Drottning Silvias Barn- och ungdomssjukhus i Göteborg. De sa seg villige til å se på Elises sak. Etter å ha lest seg gjennom all tilgjengelig dokumentasjon, ble en grundig utredning gjennomført. På sensommeren og høsten gikk turen til Göteborg. Alle tenkelige undersøkelser ble utført, Elise fikk blant annet operert inn 84 elektroder i hjernen for å måle og lokalisere aktiviteten. Til slutt kom det ned til den aller siste magnetrøntgenundersøkelsen (MR).

Enten-eller

— Den var enten-eller med tanke på videre utredning og eventuell operasjon for Elise. Vi ventet ute i gangen på resultatet. Så kommer overlege og professor Paul Uvebrant gjennom gangen med et stort smil om munnen, smiler Mette Odden. De svenske legene hadde, for første gang, kunne lokalisere forandringene i hjernen.

— Leger, sykepleiere, ja alle ved sykehuset i Sverige var så dyktige, grundige og flotte mennesker. Vi følte at de virkelig tok oss på alvor.

23. september ble Elise operert og det skadde hjernevevet fjernet. Siden den gang har hun ikke hatt ett eneste anfall. 2. januar var hun på kontroll på Barneklinikken. Alle tester viste en vanlig, velfungerende jente.

— Bare på de tre-fire månedene som er gått har vi fått en helt annen jente, sier Mette Odden. - Elise er så lykkelig. Hun har, utrolig nok, alltid hatt et godt humør. Men hun ler på en annen måte nå. Latteren kommer langt nede fra magen. Elise pleier å si at «doktormannen har ordnet hodet mitt».

Lykken er det normale

Nå er normaliteten på vei tilbake til familien. Der i huset er normalitet den største glede som kan oppnås. Og de er ikke i tvil om at tilfeldigheter og enkeltpersoner har sørget for en lykkelig utgang på det som så beksvart ut.

— Hadde vi bodd et annet sted i landet og ikke fått en sånn fantastisk lege som Liv Lægreid, hadde vi ikke fått oppleve dette, sier Mette Odden. - Hun har vært der hele tiden, alltid. Det har ikke hendt en eneste gang at vi har ringt og ikke fått svar.

For første gang under intervjuet pipler tårene frem. En trillende barnelatter bryter gjennom, Elise stråler og ler og dermed er smilet igjen på plass.

SOLSTRÅLE: Elise Odden (5) har fått et nytt liv etter operasjonen i Sverige. Den glade lille jenten er et oppkomme av humør, latter og smil. For kort tid siden hadde hun opp til 100 epilepriske anfall om dagen.<p/>FOTO: KNUT EGIL WANG