Nå advares arbeidsgivere mot å tro at de kan øke produktiviteten ved å kvitte seg med «gammelt daukjøtt».

— Produktivitet er mye mer enn den rent fysiske operasjonen. Begreper som sosial ekspertise og erfaring er vanskelige å måle, men må tas med i regnestykket når arbeidstakernes produktivitet vurderes, sier Kolbein Lyng, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han har blant annet snakket om alder og jobb med flygeledere - et yrke der høy alder ofte er blitt oppfattet som en sikkerhetsrisiko. Lyng mener at det slett ikke er tilfellet.

— Arbeid handler mye om gjenkjennelse. Alt er enklere når du har gjort det før. Det som kan virke som en krevende utfordring for en nyansatt, er en triviell oppgave for den eldre ansatte, sier han.

De unge gamle

La det være sagt med en gang: I arbeidslivet starter definisjonen av «eldre» tidligere enn ellers i samfunnet.

— Det virker å være stor enighet om at grensen for hvem som er gammel i arbeidslivet ligger rundt 50 år. Enkelte går helt ned mot 45 år, sier Lyngs kollega Per Erik Solem. Han har spurt arbeidstakere og arbeidsgivere om hvordan alder påvirker arbeidsevne.

— De aller fleste sier at de var på topp som arbeidstakere i 30-årene, men her kan det godt være samfunnets holdninger som spiller inn. Forventningen om svakere prestasjoner har et spinkelt grunnlag i virkeligheten, sier Solem.

Gjør færre feil

Flere internasjonale undersøkelser viser at eldre arbeidstakere klarer å kompensere ulempene ved å bli eldre. Psykologen Timothy Salthouse har for eksempel funnet at eldre har langsommere anslagshastighet når de skriver på et tastatur - men at erfarne skribenter på opptil 70 år likevel skriver like raskt som ungdom i 20-årene. Årsaken er rett og slett at de skriver mer effektivt, med færre feil og i jevnere tempo. Eldre har dessuten ofte lært mer effektive måter å lese tekster på.

Men også i utpreget fysiske yrker er ikke en viss alder å forakte.

— Jeg har snakket med arbeidsgivere som mener dagens 40-50-åringer er langt sprekere enn 20-åringene som kommer inn. De yngste mangler rett og slett det fysiske grunnlaget som trengs, sier Solem.

Variasjon og datatrening

Men erfaring er ikke nok i seg selv. 30 år ved samme maskin eller bak samme disk hjelper ikke mye når bedriften omstiller og du får nye arbeidsoppgaver.

— Variert erfaring er nødvendig. Da har man trening i å takle nye situasjoner. De fleste bedrifter endrer seg hele tiden, påpeker Solem.

Psykologiske tester har vist at mennesker med rutinejobber lettere stivner mentalt - det vil si at de får manglende evne til å tenke nytt. De to NOVA-forskerne er derfor opptatt av at arbeidsgivere må sørge for variasjon i jobben, gjerne i form av at man roterer arbeidsoppgaver.

Ny teknologi er ofte kronargumentet mot eldre arbeidstakere. Selv om de er yngre i år, har de fleste unge mennesker lengre erfaring med datamaskiner og internett.

— Men datamaskiner er ikke vanskelige å mestre. Med god opplæring kan alle klare det. For eldre er det viktig at opplæringen er praktisk rettet. Den bør foregå på arbeidsstedet og være fokusert på hvilken nytte de ansatte har av den nye teknologien i det daglige arbeidet, mener Solem.