Om Elden ikke brukte ordet justismord da han innledet sin prosedyre, så var han ikke langt unna. Med granskningsrapporten etter Fritz Moens frikjennelse i 2007 i hånden ba han dommerne unngå den samme fellen som dommerne i Moens sak. Drapene oppskaket allmennheten og skapte et klima under rettssaken på slutten av 1970-tallet der «man måtte ha en drapsmann».

Må bevises

— Så dømte man, og alle var fornøyde. Helt til det viste seg at domfellelsen var feil, sa Elden.

Han la vekt på at det er de konkrete forholdene i tiltalens gjerningsbeskrivelse som må bevises, og gikk til det skritt at han på ny leste den opp, for så å angripe bevisene aktor knytter til de forskjellige momentene i den.

For selv om bombrikken til hans klient, den 38-årige tiltalte, passerte bomstasjonen i Strømsveien elleve-tolv minutter før Sigrid Giskegjerde Schjetne forsvant, er det ingenting som knytter verken bilen eller tiltalte til Østensjø, til en påkjørsel eller til noen bortføring den aktuelle natten, ifølge Elden.

Mye mistenkelig

Blodsporene i campingvognen beviser riktignok at Sigrid har vært der, men det ligger ikke noe i bevisene som nagler 38-åringen til åstedet da drapet ble begått, langt mindre at det var han som begikk drapet slik det er beskrevet i tiltalen, mener han.

Elden medga imidlertid at «det er mye mistenkelig» i tiltaltes bevegelser og oppførsel i tiden etter forsvinningen. Men det er likevel ingenting av dette som er relevant som bevis for bortføring og drap, all den tid de har funnet sted etter at jenta var mest sannsynlig død, ifølge Elden. (©NTB)