Om Blom-Pettersen var bevisst da han begikk drapet var hovedspørsmålet da juryen skulle avgjøre skyldspørsmålet da ankesaken ble behandlet i lagmannsretten torsdag. Juryen i Agder lagmannsrett svarte ja på spørsmålet om Terje Blom-Pettersen var bevisst og visste hva han gjorde da han i november i fjor drepte kona si med 29 hammerslag.

Med sin kjennelse slutter juryen seg til påstanden fra påtalemyndigheten og konklusjonen til de rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige om sinnstilstanden til Blom-Pettersen da han begikk drapet.

Aktor i saken, førstestatsadvokat Arnfinn Hval, la etter juryens kjennelse ned en påstand om 15 års fengsel for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Det er samme straff som Blom-Pettersen ble idømt da saken ble behandlet i tingretten i vår.

Uverdig spill

– Alle omstendigheter ved dette drapet trekker i retning av at det skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter, sa Hval i sin straffeutmålingsprosedyre.

Han viste til at kona til Blom-Pettersen var tildelt 29 målrettede slag mot hodet, og at hun hadde forsøkt å verge seg mot slagene. Hval viste også til at Blom-Pettersen i 14 dagers tid etter drapet had-de drevet et uverdig spill ved å grave ned liket av kona og skjule drapet.

I norsk strafferett kan man bare frifinnes for drap som er begått under sinnssykdom eller bevisst-løshet. Man regnes som bevisstløs i rettslig forstand når man er frakoblet sitt vanlige jeg og ikke vet hva man gjør.

Holdepunkter

Blom-Pettersen har hele tiden stått fast på at han ikke husker noe av selve drapet, men kom til seg selv da han så kona ligge drept i gangen utenfor soverommet i hjemmet deres på Nøtterøy med en plastsekk over hodet 9. november i fjor.

De rettsoppnevnte psykiatrisk sakkyndige har i sin utredning av Blom-Pettersen konkludert at det ikke finnes positive holdepunkter for at han har vært bevisstløs. De har vist til at hammerslagene mot konas hode har vært målrettede. Han oppførte seg også rasjonelt og målrettet da han transporterte den døde bort, gravla henne og skjulte sporene etter forbrytelsen. I tilfelle han hadde vært bevisstløs, ville han ha varslet leger og politi, mener de sakkyndige.

Forklaringen på at Blom-Pettersen ikke husker drapet, kan være at han har fortrengt handlingen el-ler vært utsatt for det psykiaterne kaller dissosiativ amnesi (hukommelsessvikt). Ifølge rettens sakkyndige kan dissosiativ amnesi medføre nedsatt hukommelse, men ikke bevisstløshet.

Kritiske situasjoner

Forsvareren til Blom-Pettersen, advokat Arild Holden, sa i sin prosedyre at klienten er disponert for å bli bevisstløs i kritiske situasjoner. Holden mener slik bevisstløshet er dokumentert to ganger tidligere i klientens liv. Denne disposisjonen sammen med mental og fysisk utmattelse i forbindelse med ekteskapelige problemer, utløste bevisstløsheten og drapet, påpekte Holden i sin prosedyre og ba juryen om å frifinne sin klient.

– Blom-Pettersen var åpenbart ikke ved sine fulle fem, sa Holden senere i sin straffeutmålingsprosedyre.

– Aktors straffepåstand er altfor streng, sa Holden og ba retten om å se på tiltalte på mildeste måte når de utmåler straffen.