FRANK LYNUM

HEGE KRISTIN ULVIN

Lånekassens stipend er behovsprøvd. Tjener du mer enn 104.500 kroner i året, gjøres deler eller hele stipendet ditt om til lån.

— Stipendet reduseres dersom studenten tjener over denne grensen, men lånet er ikke påvirket av inntekten, sier informasjonssjef Wenche Merli i studentenes egen bank, Lånekassen.

Tjener du over 160.000 kroner, får du ikke stipend i det hele tatt. Dermed mister du en statlig gave på 32.000 kroner per semester. Høsten 2002 gjennomførte Lånekassen den første likningskontrollen av alle de 155.797 studentene som fikk utdanningsstipend. Da fikk drøye 10 prosent helt eller delvis omgjort stipend til lån fordi de hadde inntekt eller formue over grensene. Til sammen ble 126,8 millioner stipendkroner gjort om til lån denne høsten, fordi studentene tjente for mye.

— Kjenner studentene til disse reglene?

— I en kundeundersøkelse vi gjennomførte i mai kjente nær 40 prosent mer eller mindre til inntektsgrensen. Det er vi fornøyd med, ettersom denne kunnskapen er aktuell bare for dem som jobber. Det viktigste er at studentene vet det er en grense som de selv kan finne på nettet, sier Merli.

Fire kroner igjen

Med inntekt over Lånekassens grense, blir det lite igjen av lønna når staten har tatt sitt. For hver hundrings du tjener, taper du 60 kroner i stipend. Med normalt skattetrekk forsvinner nye 36 kroner av hundrelappen. Dermed beholder du bare 4 kroner, ifølge bladet Dine Penger. Det er norgesrekord i skattlegging.

Førsteamanuensis Knut Boye ved Norges Handelshøyskole i Bergen er klar i sitt råd til studenter med deltidsjobb.

— Jobber du så mye at du står i fare for stipendkutt, bør du være forsiktig med å tjene ekstra. Og du bør aldri jobbe så mye at det forlenger studietiden din. Det er verken lønnsomt for deg selv eller samfunnet, sier Boye.

Seniorrådgiver Gisle Høyland i Norsk Familieøkonomi oppfordrer studentene til å sette seg grundig inn i Lånekassens regler.

— Det er viktig å gjøre seg kjent med regelverket. Nærmer du deg Lånekassens grense, må du vurdere om jobbingen er verdt strevet når så mye går ut igjen, påpeker han.

Penger eller karakterer

Ifølge tall fra Statens institutt for forbruksforskning og Norsk Studentunion, kommer den gjennomsnittlige studenten ut i minus dersom studiestøtten er eneste inntekt.

— Ingen kan leve på 80.000 kroner i året. Derfor tvinges de fleste studenter til å jobbe, men problemet er at staten verken gir oss tid eller mulighet til å jobbe så mye vi vil. Lånekassens inntektsgrense er for lav, sier nyvalgt leder Jørn Henriksen i Norsk Studentunion.

— Men er ikke 180.000 ganske mye for en student?

— Jo, men samtidig ofrer studentene mye i forhold til studiene. Jeg har hørt studenter si at de ikke har råd til gode karakterer, fordi de må jobbe så mye at det går ut over studiene for å klare seg økonomisk. I det minste bør studentene få tjene så mye de vil om sommeren, slik at de slipper å jobbe så mye utover høsten, sier Henriksen.

Innsparing for staten

Når du om noen uker henter utbetalingsslippen fra Lånekassen, vil du få hele studiestøtten utbetalt som lån. Men er du en flittig student, og avlegger eksamen i de fagene du skal, omgjøres 40 prosent av lånet til stipend. Staten tjener på de nye omgjøringsreglene.

— Det var i utgangspunktet beregnet en innsparing på om lag 130 millioner kroner med dette systemet, men den viser seg å bli langt mindre. Hovedformålet er at studentene skal komme seg raskere gjennom studiet, og det ville vi prøve å oppnå med en gulrot. Det blir feil å se på dette som å true med pisk, sier avdelingsdirektør Siv Hilde Lindstrøm i Utdannings- og forskningsdepartementet.