Økningen i fleksilån har vært eksplosiv, viser statistikk fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

I desember 2005 hadde nordmenn tatt opp 32,6 milliarder kroner i form av fleksible boliglån, populært kalt boligkreditt, rammelån eller fleksilån. I november 2006 var det totale lånebeløpet steget til hele 88,3 milliarder kroner.

Det er nesten tre ganger mer enn i desember året før.

Fleksilån utgjorde i desember 2005 3,5 prosent av alt nordmenn hadde lånt i banker og kredittinstitusjoner. I november 2005 utgjorde fleksilån cirka 9,0 prosent av den totale lånemassen.

— Økningen er voldsom. Nordmenn låner altså nesten tre ganger så mye gjennom slike lån som ved utgangen av 2005, sier Helene Lund, informasjonsrådgiver i FNH.

— Hva kommer økningen av?

— Dette er nok et resultat av økende konkurranse mellom norske banker. De tilbyr slike lån i større grad enn før. Grunnen er at disse lånene er sikrere både for kundene og bankene.

Klare rammer

Fleksilån er lån du får i tillegg til boliglånet. Kundene får låne penger opp til en viss prosent av boligens lånetakst. Denne rammen ligger gjerne mellom 60 og 80 prosent.

Renten er den samme som på boliglånet, altså betydelig lavere enn på forbrukslån uten sikkerhet. Banken sikrer lånet gjennom pant i boligen, og kundene kan selv bestemme i hvilket tempo de betaler tilbake pengene.

— For kundene er dette et gode. De blir sin egen banksjef, og får låne penger til lavere rente enn tradisjonelle forbrukslån. Du kan godt si at fleksilån er en erstatning for forbrukslån, eller en sikrere form for lån.

— Det er ikke bekymringsfullt at folk låner mer?

— Denne typen lån krever mye av kundene. De må ha god disiplin, og må følge med på terminbeløpene. I teorien er det mulig å lure systemet en kort stund ved å betale avdragene ved å bruke mer av lånerammen. Men siden lånene er basert på en seriøs kredittvurdering fra bankenes side, ser vi ikke noe betenkelig ved dette. Bankene har dessuten pant i huset til låntakerne. Det gir ansvarlige kunder.

Ille ved krakk

Også Ommund Braut, seniorrådgiver i Norsk Familieøkonomi, er positiv til lånetypen.

— Har du normal og sunn økonomi, er det fleksilån du skal ha. Har du disiplin til ikke å bruke opp alle pengene med en gang, er det smart å ta opp slike lån. FNH-tallene viser at fleksilån har slått skikkelig an, og det er forståelig. Samtidig skyldes ikke økningen nødvendigvis nye lån alene. Mange har omgjort tradisjonelle lån til fleksilån.

Braut viser til at bankene med slike lån bruker mindre tid enn før på saksbehandling og vurdering av kundene. Fleksilån er effektiviserende, og gir fordeler både for bankene og kundene.

— Hva hvis nordmenn får dårligere råd?

— Spørsmålet er hva som skjer hvis vi får et skikkelig krakk om fem til ti år, der boligprisene faller, arbeidsmarkedet er dårlig og ingen vil refinansiere lånet siden det ikke er mer sikkerhet å ta ut. Da risikerer folk å måtte selge huset. Gir veksten i fleksilån kun økt forbruk og ingen sparing, er det uheldig.

(Bergens Tidende/Aftenposten)

Svein Erik Furulund