Anders Behring Breivik ble 24. august i fjor dømt til forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på ti år. Breivik ble vurdert som tilregnelig da han gjennomførte terrorangrepene, men dommen i Oslo tingrett ble vurdert på feil grunnlag, mener eksperter som Aftenposten har snakket med.

Ifølge avisen hevder kritikerne at rettens konklusjoner om tilregnelighet ville ha blitt annerledes dersom dommerne hadde fulgt den mest brukte og dekkende definisjonen av begrepet vrangforestillinger.

— Slik jeg ser det, inneholder selve domsslutningen feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse, sier Tor K. Larsen som er professor i medisin og psykiater ved Regionalt senter for klinisk psykoseforskning ved Stavanger universitetssjukehus.

Umulige vrangforestillinger

Verken Larsen eller Alv A. Dahl som er tidligere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, tror Breivik ville blitt dømt til forvaring dersom den mest dekkende og brukte definisjonen av vrangforestillinger hadde ligget til grunn i dommen.

— I dommen legges det stor vekt på at vrangforestillingene skal være umulige. En vrangforestilling som er umulig er per definisjon en bisarr vrangforestilling. Umulig betyr at det er fysisk og teoretisk umulig, som å ha fire hoder eller bo i et romskip bak månen. Poenget er at en vanlig vrangforestilling er en forestilling som er objektivt sett feil, men fullt ut mulig, sier Larsen.

Han mener de rettspsykiatriske erklæringene og dommen sammen styrker ideen om at Breivik hadde klassiske vrangforestillinger av politisk karakter, vrangforestillinger som var mulige, men feilaktige.

Påvirket av opinionen

Jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, mener hovedproblemet med dommen er at retten prøver å være flinkere i psykiatri enn psykiaterne selv.

— Og den har vel egentlig ikke vist oss at den er det. Dommerne glir fra det juridiske inn til det psykiatriske helt sømløst, og det er ingen gnisninger mellom de to tenkemåtene i dommen, sier Kinander.

Han sier dommen er påvirket av en sterk opinion på det tidspunktet den ble skrevet, men vil ikke slå fast at en motsatt konklusjon hadde vært riktigere.