Ingen andre historikere og forskere vil få tilgang til arkivet før Njølstad har avsluttet sitt arbeid.

— Alt Hauge skrev ned om det han foretok seg som statsråd, og i de mange andre offentlige rollene han hadde, finnes i dette arkivet. Dette er et omfattende arkiv. Det vil forbause meg mye om det ikke kommer frem noe nytt i Njølstads biografi, sier lederen av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, historikeren Knut Einar Eriksen til NTB.

Hauges virksomhet under krigen, blant annet som leder av Milorg finnes i Hjemmefrontmuseets arkiv.

Ifølge Eriksen er opplysningene om virksomhet i Arbeiderpartiet mindre omfattende.

— Han spilte en liten rolle når det gjelder de interne stridighetene i partiet. Hauge spilte imidlertid en betydelig rolle når det gjelder oppbyggingen av sikkerhets- og overvåkingstjenestene etter krigen. Med hans bakgrunn var det naturlig å spørre ham om råd, sier Eriksen.

Eriksen sier det er liten tvil om at Hauge var en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike menn.

— Det var han fordi han blant annet hadde et stort kontaktnett. Han var venn både med Haakon Lie og Einar Gerhardsen. I kontaktnettet inngikk også tidligere industriminister Finn Lied og sentrale partikvinner som Åse Lionæs og Åse Bjerkholt. Men det viktigste var nok Hauges nære kontakt med Gerhardsen, sier Eriksen.