Dagens aksjoner over hele verden foregår samtidig med en storstilt demonstrasjon i Irans hovedstad Teheran.

Politisk aktiv eksil-iraner, Nariman Saber i Bergen, frykter for demonstrantenes sikkerhet i hjemlandet.

— Jeg tror det kan bli blodige opptøyer. Politiet vil bruke leiesoldater fra andre land, sier den norske koordinatoren for Det Iranske Konstitusjonelle Parti.

Iranere i Oslo vil markere dagen med en to timer lang aksjon kl 14, for å minnes hendelsene i hjemlandet 9. og 10. juli 1999. Da gikk iranske politistyrker løs på studenter og intellektuelle. Mange sitter fortsatt fengslet. Ifølge Saber er 170 personer forsvunnet etter hendelsen i 1999.

Krever demokrati

— Vi krever at dagens fundamentalistiske, religiøse styre går av og erstattes av demokrati. Regimet må også sette fri politiske fanger og innføre ytringsfrihet, sier Saber.

I en pressemelding skriver Iraneres solidariske kampanje, en sammenslutning av organisasjoner og partier for et demokratisk Iran, at «bruddene på menneskerettigheter og terrorismen som det iranske regimet utfører, blir tolerert med henvisning til de såkalte reformvennlige kreftene».

— I realiteten har det ikke skjedd noe nytt under president Mohammad Khatami. Han er ikke reformvillig. Økonomisk, politisk og sosialt blir det verre og verre, sier Saber.

Jernstenger og kjetting

Urolighetene i 1999 begynte da en fredelig studentdemonstrasjon ble angrepet av væpnede islamister med tåregass, jernstenger, klubber og kjetting. Demonstrasjonene startet da den ledende reformavisen Salam ble stengt av myndighetene, et ledd i en sterk innskrenkning av pressefriheten i landet.

President Mohammad Khatami, som kom til makten i mai 1997, bekreftet senere at flere studenter ble drept, men la skylden på politiet. Opposisjonelle ble senere åpent truet med dødsstraff.

Rundt 4000-5000 iranere er bosatt i Norge.