Egeland er nå direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt etter at han i vel tre år fulgte verdens kriser tett som FNs nødhjelpskoordinator. Han mener klimaendringenes betydning for konflikter og kriger er undervurdert.

– Ingenting er så konfliktdrivende som klimatrusselen i den perioden vi nå står overfor, sier Egeland til NTB.

Han peker på at det allerede er en rekke kriger i gang i Sahel-beltet på tvers av Afrika, der nomader og gjetere slåss med fastboende bønder fordi klimabasert tørke har ført til for lite dyrkbart land og beiteland.

Egeland mener klimaendringene vil føre til voldsomme konflikter og kriger framover, og at det derfor vil være bra om Nobelkomiteen gjennom tildelingen av fredsprisen setter søkelyset på sammenhengen mellom klima og konflikt.

Nyskapende

Jan Egeland tilhører dem som støtter Nobelkomiteens utvidelse av fredsbegrepet. I 2004 gikk fredsprisen til Wangari Maathai for miljøarbeid og i fjor gikk den til Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet med økonomisk og sosial utvikling nedenfra.

– Jeg har i mange år fulgt Nobelkomiteen fra inn— og utland, og stort sett har de gjort meget gode valg. Det er positivt at de er nyskapende, sier Egeland.

Han mener en fredspris for klimaarbeid vil passe godt inn i dette bildet.

– Jeg tror ikke Nobelkomiteen vil se klimaspørsmålet som et miljøspørsmål, men som et spørsmål om krig og fred, sier Egeland.

Han er overbevist om at Nobelkomiteen før eller senere vil gripe tak i klimautfordringen, men sier han ikke vet om det vil skje i år. Han vil heller ikke spekulere i navn.

– Det har jeg ingen forutsetninger for. Men jeg tror det i år er større sjanse for at vi blir meget overrasket enn at vi ikke blir det, sier han foran kunngjøringen av fredsprisen fredag klokken 11. 00.

Skeptiske

Nobelkomiteens utvidelse av fredsbegrepet er ikke uomstridt. Direktør Gunnar M. Sørbø ved Christian Michelsens Institutt i Bergen er betenkt over den kursen komiteen har staket ut.

– Man skal passe seg for en utvanning som skaper mindre respekt for fredsprisen enn det den tradisjonelt har hatt. Det er en fare når man opererer med et for utvidet fredsbegrep, sier Sørbø til NTB.

Han mener det er fullt mulig å argumentere for sammenhengen mellom for eksempel fattigdom og fred.

– Men slike resonnementer blir ofte ganske kompliserte og ikke opplagte, sier han.

Førsteamanuensis Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, deler Gunnar Sørbøs skepsis.

– Jeg ser poenget med at utvikling og klima er fredsrelevant. Men følger man den linjen, kan man fort ende opp med å spørre hva som ikke er relevant for fred, sier Butenschøn.

Han mener Nobelkomiteen i alle fall ikke bør satse på for mange prisutdelinger som faller utenfor det tradisjonelle fredsarbeidet.

FOR KLIMA-FREDSPRIS: - Ingenting vil være så konfliktdrivende som klimatrusselen i nær fremtid, sier NUPI-direktør Jan Egeland.
Åserud, Lise