• Jegere og grunneierne må samle seg for å få stanset utkastet til EU-direktiv som i praksis vil sette en stopper for storviltjakt i Norge.

Formann Geir J. Dale i Nordhordland Jakt— og Fiskelag sier dette til Bergens Tidende. Uttalelsen kommer etter at det er blitt kjent at byråkratiet i Brussel arbeider med et forslag som mildt sagt vekker oppsikt i Norge, Sverige og Finland.

EU-byråkratene foreslår at vilt fra viddene og skogen skal slaktes på godkjente anlegg og nedfryses umiddelbart. En fagperson må oppholde seg i nærheten for å vurdere om kjøttet i det hele tatt kan brukes til mat. Dessuten skal det ikke være tillatt å gi bort kjøttet til venner og familie. Dersom direktivet godkjennes av EU, blir det også gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.

Jakt blir umulig

Ifølge NTB felles det mer enn 100.000 hjortevilt i Norge hvert år. Ca. 90 prosent av viltkjøttet går i dag til jegerne selv eller deres familie og venner. Skal norske jegere håndtere kjøttet slik det antydes i forslaget til EU-direktiv, blir det i praksis umulig å drive storviltjakt i Norge.

— Jeg har jaktet villsvin i Tyskland og Mellom-Europa og det skjer i kort avstand fra vei, forteller Dale. - EU-direktivet vil kunne gjennomføres for villsvinjakt i disse landene. Men i Norge, Sverige og Finland lar det seg ikke gjøre å håndtere kjøttet fra elg, hjort og villrein slik man ønsker gjennom direktivet.

Langt fra vei

— I våre land jaktes både elg og villrein og i stor grad også hjort langt fra vei og bebyggelse. All storviltjakt i Norge blir umulig dersom direktivet fra Brussel blir vedtatt. Dersom forslaget blir vedtatt, må de tre landene her nord få særordninger slik at vi kan drive storviltjakten som vi har gjort siden steinalderen, sier Dale.

— Vil dere markere motstand mot forslaget?

Motoffensiv nødvendig

— Storviltjakten er ikke bare viktig for jegerne. Den representerer en ikke uvesentlig del av inntektsgrunnlaget for grunneierne. Derfor vil det nære helt naturlig at organisasjonene til både jegere og grunneiere må engasjere seg i en motoffensiv for å få stanset EU-direktivet. Det vil jeg ta et lokalt initiativ til, sier Dale.

Le eller gråte?

— Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier den erfarne hjortejegeren Leiv Trygve Varanes på Utåker. Han er ansatt som viltforvalter i Kvinnherad, den kommunen i Norge der det felles flest hjorter. Varanes mener forslaget ikke lar seg gjennomføre i praksis fordi det ville bety slutt på storviltjakt.

— Forslaget er så til de grader på kollisjonskurs med det rådende syn på hvordan vi skal forvalte viltressursene i Norge, at vi umulig kan godta det, sier han. - Konsekvensene ville bli at hjortebestanden kommer til å eksplodere. Det ville gi mye sykdom og tidlig død i hjorteflokkene fordi det ville bli for mange dyr i forhold til beitetilgangen. Vi sliter allerede i dag med de skadene hjorten gjør på skog og jordbruksavling. Hvis det blir slutt på jakten, vil det medføre en enorm økning av hjorteskadene for jordbruket, sier Varanes.

- Lar seg ikke gjennomføre

Lederen i viltnemnden i Os og leder for jaktutvalget i Os Jakt og Fiskelag, Knut Kopperud har ingen tro på at EU-direktivet lar seg praktisere i Norge:

— Dette faller på sin egen urimelighet. Hvordan skal de klare å kontrollere at direktivet blir etterlevd? Tror noen at bøndene uten videre vil finne seg i at de blir fratatt grunneierrettene som er knyttet til jakten? Som formann i viltnemnden i mange år har jeg erfaring med hvor tungt det kan være å få »kongene på haugen» til å samarbeide over eiendomsgrensene for å få til jakt i større jaktområder. Du tukler ikke med jaktrettighetene, sier Kopperud.

SKEPTISK: Lederen i Os viltnemn, Knut Kopperud, tviler på at det lar seg gjøre å praktisere EU-direktivet i Norge.
EIRIK BREKKE