Denne uken skrev BT at de planlagte prosjektene for karbonfangst— og lagring (CCS) på Mongstad og Kårstø vil få en prislapp på over 50 milliarder kroner. De høye kostnadene ved slik CO2-håndtering får også EUs nye klimakommissær til å tvile på denne klimaløsningen.

Under grillingen av Connie Hedegaard i Europaparlamentet i vinter, stilte den markante danske politikeren seg tvilende til teknologien.

Hedegaard sa at karbonfangst- og lagring er for kostbar og teknologien vanskelig og energikrevende. Ifølge miljøråd Knut F. Kroepelien ved den norske EU-delegasjonen, uttrykte den danske klimatoppen under høringen i parlamentet også klar skepsis til om hvorvidt CCS vil virke i praksis.

«Jobb å gjøre»

  • Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å overbevise Hedegaard om at CCS har en viktig rolle å spille i fremtiden, sier Paal Frisvold, som leder for Bellonas Brusselkontor.

Selv om Hedegaard regnes som en handlekraftig og innflytelsesrik politiker, er ikke Frisvold særlig overrasket over uttalelsene. Årsaken er at Danmark, i motsetning til Norge, lenge har vært lunken til teknologi-løsningen.

Miljøstiftelsen Bellona driver utstrakt lobbyvirksomhet for å fremme karbonfangst- og lagring som klimatiltak. Frisvold koordinerer også Bellonas deltakelse i den europeiske teknologiplattformen ZEP (Zero Emission Fossil Fuel Power Plants).

— Blir CO2-håndtering for dyrt?

— Dyrt i forhold til hva? Sverige er i ferd med å bygge 1100 vindmøller utenfor Umeå til en pris på 30-40 milliarder kroner. Det er også veldig mye penger. Gjennom Mongstad-prosjektet har Norge tatt et enormt solidarisk initiativ som vil koste oss mye økonomisk, men få store positive effekter i den internasjonale kampen mot CO2-utslippene, sier Frisvold, som også er leder Europabevegelsen.

- Utfordringer i kø

Når det gjelder de teknologiske utfordringene ved CO2-håndtering, understreker Frisvold at mye arbeid gjenstår før teknologien er moden.

— Vi har nok bare sett toppen av isfjellet når det gjelder utfordringer, men mulighetene er gode for å realisere disse prosjektene. Selv om Hedegaard uttrykker skepsis, er jeg trygg på at CCS blir en viktig del av EUs klimastrategi i årene som kommer, sier Frisvold.

Han minner om at EU for lengst har vedtatt å støtte byggingen av et titall storskala demonstrasjonsanlegg for CCS ved europeiske kullkraftverk. EU vil bruke mellom seks og ni milliarder euro på disse anleggene. Unionen har også vedtatt et regelverk for lagring av CO2. Og ifølge Frisvold forventer EU-kommisjonen at Norge leverer som lovet når det gjelder utvikling av CO2-rensing ved gasskraftverket på Mongstad.

— Norge har jo gått høyt på banen om CCS, noe ikke minst toppmøtet i Bergen i mai i fjor var et tydelig bevis på, sier Frisvold.

Fra 2020

EUs demonstrasjonsanlegg skal stå ferdig i 2015. Først fem år senere vil man ha høstet erfaringer nok til å kunne fastslå om CCS innfrir forventningene som et avgjørende bidrag i klimakampen. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået mener CO2-håndtering er ett av flere nødvendige tiltak for å unngå farlige klimaendringer.

— Teknologien vil kunne ta den store bulken av utslipp i perioden fra 2020-2050, sier Frisvold. Han avviser kritikken fra dem som sier at karbonfangst- og lagring er å forlenge den fossile energiens tidsalder.

— Ja vel, men hva så? Tror kritikerne virkelig at kineserne vil stenge sine kullkraftverk fordi noen i Vesten mener de heller bør satse på andre energikilder?

Ifølge forsker Asbjørn Torvanger ved CICERO er det usikkert om CCS blir en viktig teknologi i kampen mot global oppvarming. Hvis verdens nasjoner blir enig om en streng klimapolitikk vil det sende prisen på utslippskvoter til værs.

Mange om beinet

  • Da kan mange teknologier blir interessante. Utvikling og utbygging av fornybare energikilder som vind, biomasse og sol, samt teknologiutvikling som gir høyere energieffektivitet, er konkurrenter til CCS. Spørsmålet blir hvilken teknologi som kan levere de billigste klimagasskuttene, skriver Torvanger i Kraftjournalen.

Torvanger mener også at det kan ta for lang tid å bygge ut CCS hvis målet er å få til raske og store kutt i klimagassutslippene. CICERO-forskeren påpeker også behovet for egnede geologiske lagringsplasser for den fangede drivhusgassen. Lagring av CO2 krever også regelverk. Får vi et strengt reguleringsregime, vil det også kunne redusere potensialet til CCS i fremtiden, ifølge Torvanger.

Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!