Regjeringen vil bruke milliardbeløp på å utvikle teknologi for å rense og lagre CO2-utslipp i stor skala, både på Mongstad og Kårstø.

Skal de få til det, må EU-systemet velsigne prosjektene. Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt etter EØS-avtalen, og overvåkingsorganet ESA i Brussel er i full gang med å vurdere om planene på Mongstad kan godkjennes.

Samtidig legger EU-kommisjonen frem sin store energipakke i Brussel i morgen. Den handler – blant mye annet – også om hvordan EU skal forholde seg til renseplaner.

– Vi vet det blir dyrere

For Norge er det viktig at EU ser positivt på renseprosjekter. Og regjeringen er blitt bønnhørt.

EU-kommisjonen ønsker CO2-fangst velkommen som et viktig tiltak mot klimaendringene. Fordi teknologien er ny og ikke utprøvd kommersielt, vil kommisjonen heller ikke spikre detaljerte regler ennå for hva slags støttenivå som vil kunne aksepteres.

I bunnen ligger vissheten om at prosjektene som er under planlegging alt har måttet justere opp kostnadsoverslagene kraftig; senest tyske RWEs planer om CO2-rensing av et kullkraftverk i Tyskland.

– Vi vet at dette blir dyrere enn vi trodde for et år siden, sa en av ekspert fra EU-kommisjonen på et pressemøte i Brussel i går.

Risikerer å bli endret

Kommisjonen går inn for at en stadig større del av CO2-kvotene skal auksjoneres bort, ikke deles ut gratis. Noe av inntektene vil de bruke til å finansiere satsing på fornybar energi. Her skal også CO2-fangst og -lagring kunne tilgodeses.

Alt dette er godt nytt for den rød-grønne regjeringen. ESA må i utgangspunktet holde seg til de gjeldende reglene når de skal behandle Mongstad-søknaden, men ESA-president Per Sanderud sa senest i går til Aftenposten at de også vil skjele til EU-kommisjonens nye forslag.

Også de generelle reglene for statsstøtte til miljøprosjekter skal lempes på, om kommisjonen får det som den vil. Når det gjelder CO2-fangst, holder de døren altså enda mer åpen.

Kommisjonsforslaget må godkjennes av EUs medlemsland, og kan bli endret. Ikke alle mener det er fornuftig å bruke milliarder av euro på å lagre CO2; enkelte mener det vil være bedre å heller satse pengene på fornybar energi.

Men punktet om CO2-rensing regnes likevel som lite kontroversielt, sammenlignet med mye annet i EUs planer for CO2-kutt.

Utsatte investeringen

I første omgang er det bare planene for et testanlegg på Mongstad som er oppe til vurdering i ESA. Beslutningen om å gjennomføre investeringen skulle egentlig vært tatt i første kvartal i år, men er nå utsatt til fjerde kvartal.

Håpet er at ESA skal ha gitt grønt lys innen den tid.

Norges prinsipielle standpunkt er at investeringen vil lønne seg, og at den derfor ikke kan kalles statsstøtte i hele tatt. Men dersom ESA kommer til motsatt konklusjon – noe som er svært sannsynlig – vil Norge hevde at prosjektet er av så stor samfunnsbetydning at det uansett har rett på støtte.

PILOTPROSJEKT: EU har for lengst bestemt at de vil ha på plass 11-12 pilotprosjekter for CO2-fangst og -lagring. Norge håper at Mongstad kan bli ett av disse.
Silje Katrine Robinson