De neste fem årene skal EU utvikle en felles politikk når det gjelder grenser, asylsøkere og politisamarbeid. Arbeidet beskrives i det såkalte Haag-programmet, som ble vedtatt fredag.

Fra april 2005 mister de enkelte land vetoretten i disse spørsmålene, og en felles asylprosedyre skal være på plass i 2010. Den innebærer blant annet en felles behandling av asylsøknader både i og utenfor Europa.

– Asylsøkere skal møte samme prosess i alle europeiske land og framover kunne søke asyl fra sine hjemland. Samtidig skal det bli slutt på menneskesmugling, uttaler Peter Balkenende, den nederlandske statsministeren som dette halvåret leder EUs formannskap.

Asylsøkere til naboland

Ved å inngå såkalte partnerskap med unionens naboland vil det bli lettere å sende avviste asylsøkere tilbake til disse landene. Tidligere har EU varslet at nabolandene måtte overholde Geneve-konvensjonene, men kravet er nå redusert til at de må vise «ekte vilje til å oppfylle forpliktelsene».

Det har ført til reaksjoner fra menneskerettsgrupper. Amnesty International mener EUs ledere nå viser at de legger mer vekt på å lukke unionenes ytre grenser enn hensynet til flyktningenes rettigheter.

Programmet inneholder også en kontroversiell visjon for politisamarbeid.

– Det må bli mulig å lenke sammen EUs databaser og landenes kriminalitetsregistre. Det reduserer kriminelles og terroristers muligheter til å bevege på seg, sa Balkenende. Han ser for seg et samordnet europeisk rettsvesen der sikkerhetstjenestene jobber for unionens beste og der Europol og påtalesamarbeidet Eurojust spiller en sentral rolle.

– En virkelighet

Når programmet er gjennomført, kommer EUs asylpolitikk til å være preget av «en virkelighet», mener Balkenende. Men det er ventet harde forhandlinger om den konkrete lovgivningen. Mange av forslagene er svært følsomme og noen helt urealistiske, sier kilder med innsyn i forhandlingene til nyhetsbyrået TT.

Problemene skyldes ikke minst at det er første gang at en felles strategi skal gjennomføres i 25 medlemsland. At vetoretten i asylpolitikken forsvinner, regnes derfor som avgjørende.

Tidligere har de enkelte landene kunne stanse forslag som de ikke har likt, noe som blant annet Sverige har gjort flere ganger.

Vegrer seg

Danmark, Irland og Storbritannia har ulike forbehold til Haag-programmet, men under toppmøtets siste dag understreket Balkenende at poenget med å ha felles regler, er at de skal gjelde overalt.

– Dette sender et budskap til Storbritannia og Danmark. Det er viktig å trekke den samme linjen i Europa, sa Balkenende da han ble spurt direkte om de tre landenes forbehold.

Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen fremholdt da også at han tror det er bred oppslutning i Danmark om å delta i en felles bekjempelse av organisert kriminalitet over grensene, ulovlig innvandring, samt et sterkest mulig politisamarbeid.

Det er imidlertid ikke klart når og hvordan danskene vil ta stilling til det rettslige samarbeidet. Haag-programmet er en del av EUs grunnlovstraktat, som det skal holdes folkeavstemning om i Danmark og i minst ni andre EU-land.