Norge har kommet et godt stykke på vei, men ikke langt nok, fastslår ECRI i en ny rapport, der utviklingen i Norge når det gjelder rasisme, diskriminering og menneskerettigheter siden 2008 er lagt under lupen.

ECRI er særlig bekymret for at straffeloven ikke kriminaliserer offentlig benektelse av folkemord eller etablering av eller deltakelse i grupperinger som oppmuntrer til rasisme.

«ECRI beklager at offentlig fornektelse, bagatellisering, berettigelse eller toleranse, med rasistisk målsetting, av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten eller krigsforbrytelser fremdeles ikke er straffbart i Norge,» heter det i rapporten.

Kritikk

Også andre saker gir grunn til bekymring, mener kommisjonen.

I 2003 undertegnet Norge protokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som fastsetter et generelt forbud mot diskriminering. Men i dag, 12 år senere, er protokollen fortsatt ikke ratifisert og tatt inn i lovverket, påpeker kommisjonen.

— ECRI gjentar sin anbefaling om at Norge ratifiserer protokollen så snart som mulig, heter det i rapporten.

ECRI kritiserer også Norge for ikke å gå langt nok når det gjelder kriminalisering av diskriminerende og hatefulle ytringer. Mens det ifølge norsk lov bare er ulovlig å bruke rasistiske symboler, mener kommisjonen at også produksjon og lagring av slikt materiale bør være straffbart.

Framskritt

På den positive siden lister ECRI opp fremskritt som at menneskeretten om likebehandling er tatt inn i Grunnloven. I fjor trådte også fire nye antidiskrimineringslover i kraft, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har fått større rettigheter og bedret livskvalitet.

I tillegg er straffebestemmelsene mot hatefulle ytringer på internett styrket, og Høyesterett har gjort det enklere å straffe hatefulle ytringer. Politiet har fått instruks om å være spesielt oppmerksomme på hatkriminalitet, og i februar i fjor opprettet Oslo-politiet en spesiell avdeling for hatkriminalitet.

Underrapportering

ECRI påpeker også at tallet på rasistiske ekstremister er lavt i Norge.

— Det kan ha sammenheng med et velutviklet system for å forhindre radikalisering, mener kommisjonen.

Samtidig er hatefulle ytringer trolig underrapportert, siden mange slike hendelser ikke blir rapportert til politiet, skriver ECRI.

— Til tross for angrepene i 2011 blir rasistisk innhold og aktivitet av rasistiske grupperinger på internett ikke systematisk overvåket av politiet, påpekes det i rapporten.

Ofre får ikke hjelp

Norsk lov gir heller ikke uttrykk for at diskriminerende bestemmelser i individuelle eller kollektive avtaler er ugyldige. Dessuten får ofre for diskriminering ikke tilstrekkelig hjelp til å sikre sine rettigheter overfor myndigheter og domstoler, heter det i rapporten.

ECRI peker i tillegg på at mange innvandrere opplever diskriminering på områder som arbeidssøking og rekruttering, bolig og helsetilbud. Arbeidsløsheten blant innvandrere er 3,6 ganger høyere enn blant folk født i Norge, og innvandrere med lavt utdanningsnivå fortsetter å ha store problemer med tilgang til arbeidsmarkedet, påpeker kommisjonen. (NTB)