Beitende gjess på jordbruksarealer har ført til konflikter med jordbruket, i første rekke i Nord-Trøndelag og Nordland. Nå er det avsatt 2 millioner kroner som skal brukes til å betale bønder for å stille arealer til disposisjon for gjessene. Landbruksdepartementet har nylig sendt ut retningslinjer for bruken av pengene.

Sikring av trygge beitearealer er også nødvendig for at gjessene skal komme fram til Svalbard i så god form at de klarer å ta vare på ungene som skal sikre artenes framtid.

Kommer i april

I april og mai kommer gjess av artene hvitkinngås og kortnebbgås fra Nederland, Belgia, Danmark og Skottland flygende inn over Norge. For å få krefter til den krevende turen til Svalbard der de skal hekke, må de stoppe og spise godt her i landet.

– Gjess gjør stor skade på arealene der de slår seg ned. Noen bønder har begynt å skremme dem bort, men det fører bare til at problemet flyttes til naboene. Nå håper vi dette tilskuddet gjør at vi får friarealer der de kan beite i fred, sier fylkesagronom Eva Hedegart i Nord-Trøndelag.

Hun forklarer at det vil bli laget avtaler med bønder som stiller beiteplass til disposisjon. Det er usikkert hvor mye som kan ytes som kompensasjon, men Hedegart håper beløpet kan komme opp i 300 kroner per mål. Ikke alle vil være fornøyd med det, men det vil gjøre det mulig å sikre over 3.000 mål beiteareal for gjessene. De siste årene har gjess gjort skade på om lag 4.000 mål jordbruksareal i fylket.

Stort antall

Tilskuddsordningen som nå er innført, gjelder skade gjort av de fredede artene hvitkinngås og kortnebbgås. Jordbrukets organisasjoner har tatt til orde for at også andre gåsearter burde omfattes av ordningen, i første rekke grågås. Her reguleres imidlertid bestanden ved at jakt er tillatt.

Hvitkinngåsa kommer fra Skottland, mens kortnebbgåsa hovedsakelig holder til i Belgia. Denne arten samler seg i Danmark før trekket mot Svalbard begynner på våren.

Direktoratet for naturforvaltning følger gåsetrekkene og har oversikt over bestandene. Arild R. Espelien i direktoratet opplyser at om lag 25.000 hvitkinngås og 47.000 kortnebbgås stopper i Norge på vei mot Svalbard. Direktoratet ser positivt på at det etableres en ordning med betalte rasteplasser for gjessene, og peker på at Norge med dette oppfyller internasjonale forpliktelser om å ta vare på gåsearter.

Sikre bestander

Norge er ikke først ute med å avsette arealer til gåsebeiting. Det har vært praktisert i flere andre europeiske land, i første rekke Danmark, Belgia og Nederland. I Danmark legges det også ut korn til gjessene så de skal spise seg sterke før de starter på ferden mot nord.

Europeiske forskere har vært bekymret over at gjessene ikke formerer seg tilstrekkelig til at bestandene kan opprettholdes. Ifølge den danske avisen Berlingske Tidende har forskerne nå kommet fram til at dette i stor grad skyldes at gjessene ikke får tilstrekkelig ro til å spise seg mette i Norge før de drar til Svalbard. Dette har medført mindre kull, og at både unger og voksne gjess er utsatt for angrep fra fjellreven på Svalbard.

Etablering av rasteplasser i Norge kan dermed bidra til å sikre bestandene av bevaringsverdige gåsearter.