– EU drar Norge i mer fornybar retning. For å følge kravene må vi nå cirka 30 årlige terrawattimer i ny fornybar energi innen 2020, sier Marius Gjerset i ZERO.

Marius Holm i Bellona mener omtrent en tredel av målet kan nås ved å fase ut fyringsolje og bruke bioenergi i stedet.

– Det kan gi anslagsvis 10-12 TWh. I tillegg må vi ha virkemidler for fornybar kraftproduksjon, altså vindkraft og opprustning av vannkraft for å få høyere produksjon, sier Holm til NTB.

Kraftig økning

NTB har bedt ZERO og Bellona anslå hva kravene til satsing på fornybar energi fra EU kan komme til å bety for Norge på grunn av EØS-tilknytningen.

I klimapakken fra Brussel er det fastsatt et mål for hvert enkelt EU-land. Norge er ikke med i denne byrdefordelingen. Hvilket mål som skal gjelde for Norge vil trolig bli gjenstand for forhandlinger med EU-kommisjonen. Organisasjonene mener likevel det er rimelig å anta at Norge ikke vil slippe billigere unna enn Sverige.

  • EU-kommisjonen har som mål å øke andelen fornybar energi til 20 prosent i hele Unionen gjennom varierende krav til hvert enkelt land. Sverige må øke sin andel fornybar energi fra ca. 40 til 49 prosent innen 2020. Det innebærer ifølge svenske energimyndigheter at det må planlegges for 30 TWh vindkraft innen 2020.
  • Det totale energiforbruket i Norge var på 327 TWh i 2006. Av dette kom 137 TWh fra fornybare energikilder. Dersom Norge, som Sverige, må øke andelen med 9-10 prosentpoeng fram til 2020, innebærer det en økning på noe over 30 TWh i ny, fornybar energi. Det tilsvarer rundt en firedel av Norges samlede strømproduksjon.

Vindmøller

For å nå målet om 30 TWh i ny fornybar energi fra 2020, må satsingen på vindkraft styrkes, mener ZERO og Bellona.

– På Ytre Vikna i Nord-Trøndelag planlegges et stort vindkraftprosjekt som skal gi 0,8 TWh med 100 store vindmøller. Det viser at vi trenger flere tusen nye vindmøller i Norge fram mot 2020. Det er snakk om store investeringer til et nødvendig klimatiltak og langt fra noen teppelegging av kysten, sier Gjerset.

Til sammenligning finnes det per i dag totalt 153 vindmøller i Norge, ifølge Norges vassdrags— og energidirektorat.

For å følge den såkalte lavutslippsbanen, må Norge ifølge Lavutslippsutvalget nå et mål om 16 TWh i ny fornybar kraft innen 2020, dersom renset gasskraft tas med. Av dette stammer 6-7 TWh fra vindkraft.

– Ikke avskrekkende

Olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) sier hun tar som utgangspunkt at fornybardirektivet vil være EØS-relevant for Norge. Og hun er ikke bekymret over tallene fra Zero og Bellona.

– Tall i den størrelsesorden er ikke avskrekkende, sier Haga til NTB. Hun har heller ikke noe imot en massiv satsing på vindkraft.

– De nærmeste årene er det mest aktuelt med bioenergi og vindkraft på land, men i et langsiktig perspektiv blir vindmøller utaskjærs den viktigste kilden til fornybar energi. Da snakker vi om flytende vindmøller utenfor synsrekkevidden, sier hun.

Regjeringen tar sikte på at den første vindmølla til havs står klar neste år og den første vindmølleparken i 2013.

– Hvis vi løser de teknologiske utfordringene ved havmøller, vil Norge produsere mange ganger forbruket av energi som vi selv har. Vi bør ha som ambisjon å bli en betydelig eksportør av ren fornybar energi, sier hun.

  • Hva mener du om dette? Si din mening i kommentarfeltet under!
IKKE BARE VIND: Dette kan bli et vanligere syn i Norge de neste årene.
Andersen, Terje H.T.