— Vi skal kontrollere på hvilken måte informasjonen er framskaffet, om dette har skjedd innenfor tjenestenes legale rammer og om dette er basert på arbeidshypoteser som det skal være når de går inn i en sak, sier EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer til Klassekampen

Hun presiserer at utvalget ikke vil gå inn i skjønnsmessige vurderinger gjort av de hemmelige tjenestene. Dermed vil de ikke ta stilling til om det var riktig av myndighetene å gå ut med det de visste.

— Vi går aldri inn i skjønnet til en tjeneste. Det er en politisk sak, sier hun.

Flere justispolitikere på Stortinget mener en gjennomgang av saken er på sin plass etter at situasjonen er avklart.

— Når situasjonen er ferdig håndtert så er det ikke unaturlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle aspektene ved håndteringen av denne saken. Det vil jeg tro at regjeringen også er interessert i for å identifisere hva man kan lære av, sier Hadia Tajik (Ap), leder for justiskomiteen på Stortinget.

Høyrepolitiker og nestleder i samme komité, Anders Werp, er enig.

— En gjennomgang er en selvfølge etter alle større hendelser, sier han.

Kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene leverer en rapport til Stortinget årlig, men utvalget kan velge å lage egne rapporter for spesielle hendelser. (NTB)