Nå krever opposisjonen sterkere styring av EØS-midlene.

— En større del av potten bør gå til fattigdomsbekjempelse, sier Ine Marie Eriksen (H), leder i Stortingets utenrikskomité til Vårt Land.

Som følge av den reviderte EØS-avtalen, som sikrer norsk laks og andre varer adgang til EUs indre marked, begynte Norge i 2003 å betale nesten to milliarder i året til økonomisk og sosial utjevning i Europa.

20 prosent

Budsjettpostene «Miljøvern og miljøforvaltning», «klima og fornybar energi», «karbonfangst og lagring» og «grønn innovasjon» utgjør 40 prosent av midlene.

Budsjettposten «kompetansebygging og sosial utvikling» utgjør kun 20 prosent. Og posten handler ikke bare om sosial utvikling. Midlene brukes til å bygge opp byråkratiet i EUs nye medlemsland, skriver Vårt Land.

Nå krever de mulige regjeringspartnerne Høyre, KrF og Venstre at fattigdomsbekjempelse prioriteres.

— Når vi nå går inn i ny forhandlingsperiode, er det nødvendig med klarere prioritering av hva pengene skal gå til. Det er åpenbart at vi må kanalisere dem mot konkrete tiltak for rombefolkningen, og jobbe mot fattigdom og diskriminering, sier Ine Marie Eriksen.

Forsvarer miljøprofil

Utenriksdepartementet forsvarer miljøprofilen til EØS-midlene.

— Støtte til miljø er støtte til arbeidsplasser, mener Steinar Hagen, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementets seksjon for Sentral-Europa og EØS-finansieringsordningene.

— Europa har store miljø- og klimautfordringer. Det er en prioritet for Norge og EU å finnes felles løsninger på disse utfordringene. Mange prosjekter under miljø og kulturarv bidrar også til nye arbeidsplasser lokalt, for eksempel klimatilpasninger, kulturminner, energieffektivisering, sier han.

— Myndighetene må også gjennomføre miljøregelverk, og bedre miljø, luftkvalitet og redusert forurensning er viktig også for sosial utvikling og helse. Dette må sees i sammenheng, sier Hagen. (©NTB)