Det er hovedkonklusjonen i en fersk rapport om Norges forhold til EØS og EU, utarbeidet av syv forskere ved det anerkjente Centre for European Policy Studies (CEPS) i Brussel.

Rapporten er laget for Næringslivets Hovedorganisasjon og skal legges frem på NHOs store EU-konferanse i Brussel torsdag og fredag.

Forskerne fastslår at EØS har fungert bra for norsk næringsliv til nå. Som garantist for markedsadgang kan EØS gjøre nytten også i fremtiden. Men faren for næringslivet er at avtalen får en stadig mindre prominent plass på agendaen — både i EU og i Norge.

EØS-borgerne i mindretall

EØS var opprinnelig en avtale mellom 12 EU-land og syv EFTA-land. EFTA-landene i EØS stod for 25 prosent av EUs utenrikshandel. I dag er EØS' andel nede i fem prosent, og EØS' relative betydning blir enda mindre når EU snart kan få så mange som ti nye medlemsland. De tre EØS-landene utenfor EU vil da bare ha én prosent av det folketallet EU kan oppvise.

Dette vil få følger for EUs vilje til å oppdatere EØS-avtalen underveis. Dessuten vil EU i fremtiden bli enda mindre innstilt på å være «snill» og fleksibel med de rike EFTA-landene, mener forskerne. EU vil ha mange nye, fattige medlemmer å ta hensyn til.

Norge må bare ta imot

Også norske myndigheters EØS-oppmerksomhet kan svekkes, påpeker CEPS. Stadig mer av samarbeidet mellom Norge og EU går nå utenom EØS. Det gjelder blant annet deltakelsen i Schengen og i EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Faresignalene for norsk næringsliv er imidlertid for småtterier å regne, sammenliknet med alle de ulykkene CEPS varsler for det norske demokratiet.

At Norge pent må svelge unna direktiver - nærmere 3000 i tallet så langt - er vel kjent. Norge er, som CEPS gjentar gang på gang, en «policy-taker» og ikke en «policy-maker» - vi tar imot politiske beslutninger, vi er ikke med på å lage dem.

Og verre skal det bli, etter hvert som EU blir større og samarbeidet dypere. Norge må løpe etter og spørre pent om å få være med på det ene og det andre. Nye fattige medlemsland vil hjelpe de gamle med å avkreve Norge enda større pengebidrag.

Norge blir marginalisert i NATO fordi EU-landene samordner sin politikk. Norge skvises også av EU som fredsmekler, noe forskerne synes er synd fordi Norge er så flink til dette.

- Politisk uholdbart

I sin oppsummering skriver CEPS at EUs raske utvikling gjør det stadig mer nødvendig for landene i periferien - som Norge - å velge mellom å være «ute» eller å være «inne».

— Å være «halvveis inne» vil bety å ta imot beslutninger, ikke å være med på å fatte dem. For svake stater i Øst-Europa kan dette være fornuftig i en periode før de kommer helt inn. Økonomien i en slik løsning kan også være tilfredsstillende. Men fra Brussel ser denne vrien stadig mer ut som en anakronisme. Og for et ultraavansert europeisk demokrati som Norge fremstår det som politisk uholdbart, mener forskerne.